På Radiumhospitalet, Norges mest avanserte kreftsykehus, er det høy aktivitet på byggeplassen. Mot slutten av 2024 skal det nye Protonterapibygget stå klart, som med sine 44 000 kvadratmeter vil huse svært teknisk avansert utstyr for protonbehandling, en ny og skånsom type strålebehandling som pasienter til nå har måttet reise utenlands for å få.

I det nye Protonterapibygget blir det 155 sengeplasser, 61 poliklinikkrom, 20 overvåkningsrom og 10 operasjonsstuer. Som på alle sykehus må alle disse behandlingsrommene ha tilgang på medisinsk gasser, som er fellesbetegnelsen på all trykkluft som brukes på sykehus. Bruksområdene er mange, for eksempel pusteluft til pasienter, anestesi, instrumentluft til operasjonsverktøy og lystgass. Kort sagt er medisinske gasser, som inkluderer blant annet oksygen, karbondioksid og lystgass, en helt sentral del av infrastrukturen på et sykehus.

Se også:

Nytt klinikk- og protonbygg Radiumhospitalet

Les mer

Entreprisen for medisinsk gass til Protonterapibygget, pålydende 39 millioner kroner, var det GK som vant sommeren 2020. Da startet det nitidige arbeidet med å kravspore underlaget for å lage den beste og mest hensiktsmessige oppgavebesvarelsen. Tildelingskriterier gikk blant annet på tilbudt team, som er en viktig brikke i store komplekse prosjekt. Kalkulasjonsarbeidet ble ledet av GKs Jonas Bergstrøm, som har bakgrunn som både BIM-tekniker, rørleggermester og fagskoleingeniør fra Fagskolen i Oslo. Bergstrøm og Robin Ovlien, som er prosjektleder i GK, forteller om hva det er som gjør infrastrukturen tilknyttet medisinsk gass så komplisert:

– Kort sagt så kan vi ikke tillate det minste avvik i hvordan vi planlegger, håndterer og bygger disse installasjonene og anleggene. Det er altså snakk om alt fra tanker, rør, kompressorer, ventiler og koblinger som skal føre frem ulike medisinske gasser, og disse er nødt til å være fullstendig fri for forurensninger. Får du litt sot i et kobberrør idet det sveises, er det bare å begynne på nytt, illustrerer Ovlien.

– Det er grunnen til at for eksempel rørene lagres varmt og er plugget, og at de er produsert med en langt strengere renhetsgrad enn vanlige komponenter. Disse anlegge er også underlagt en rekke regler, standarder og normer, inkludert NS-EN-standarder, SIS-normer, krav om sertifisert personell og tredjepartskontrollør, legger Bergstrøm til.

Kurser seg til ekspertise

På det meste har GK engasjert 15 medarbeidere på byggeplassen. I tillegg var det flere involverte i anbudsprosessen for å sikre at dette var noe GK kunne klare å gjennomføre. Både juridisk og kvalitetsavdelingen var inne og bisto med tolkninger og løsninger. For å sikre en førsteklasses leveranse til Sykehusbygg, som er ansvarlig entreprenør, byggherre Helse Sør-Øst og sluttbruker Oslo Universitetssykehus, har GK sørget for spesialkurs innen fagfeltet.

– Det dreier seg blant annet om unike sveise- og loddeteknikker for å unngå kontaminering, i tillegg til kompetanseheving på gass. En lekkasje eller forurensning i disse systemene kan nemlig ikke bare påvirke pasientbehandlingen. Det kan også føre til alvorlige sikkerhetsrisikoer, slik som brannfare ved oksygenlekkasje, ettersom dette er gasser som oppbevares under trykk, sier Ovlien.

Se også:

Medisinske gasser

Les mer

Gass i tankene

Anlegget for Radiumhospitalet består enkelt forklart av et teknisk rom tilknyttet store tanker der ulike gasser lagres, i tillegg til sekundærforsyninger som lagres på flasker. Trykket på luften i disse ligger på formidable 200 bar, så for å få gassene ned til driftstrykk på fire til fem bar føres de inn i en stabilisator, før de derfra går ut til alle rommene på nybygget via totalt 18 kilometer med kobberrør og fem kilometer med syrefaste rør for gasser som skal til medisinske spesialmaskiner.

Trykkluft, som er en svært sentral bestanddel av et sykehus og som brukes til en rekke ulike operasjoner, produseres lokalt i det tekniske rommet ved hjelp av et flere tonn tungt kompressormaskineri, som leveres av GKs samarbeidspartner Atlas Copco.

Høy bransjestandard

– På Radiumhospitalet og i Protonterapibygget har vi levert fire kompressorer for trykkluft som til sammen yter over hundre kilowatt, og all tilhørende infrastruktur. Hele leveransen vår er sydd sammen av GKs ingeniører og installatører, så da alt var påkoblet og klart var det bare for oss å starte med igangsettelse og testing.

Det sier Eivind Bergersen, som er medisinsk gass-ansvarlig i Atlas Copco Norge. Han forteller om et svært godt samarbeid med GK på Radiumhospitalet, og gleder seg over at GK fortsetter å ta store steg i en liten, men solid og svært spennende bransje.

– Det er utrolig gøy at en viktig aktør som GK har kommet inn på fagfeltet medisinsk gass, og det jeg har sett av samarbeidet vårt på Radiumhospitalet har vært veldig imponerende. Jeg tenker at når aktører som er så seriøse som GK entrer denne bransjen, så kommer det oss alle til gode, sier Bergersen, og legger til:

– Dette er en liten bransje hvor det er lett å komme i kontakt med de rette menneskene. Men det beste er at aktørene innen medisinske gasser har skjøvet hverandre fremover og på den måten fått til en skikkelig bra bransjestandard for hvordan man skal bygge en medisinsk gassentral. Jobben på Radiumhospitalet viser meg at GK er i ferd med å bidra til å heve den ytterligere.

Forserte et helt år

På grunn av utfordrende grunnforhold på tomten til Protonterapibygget, har prosjektet blitt opptil ett år forsinket. Det har skapt hodebry og utfordringer for byggherre, men Ovlien forteller stolt om hvordan de klarte å ta igjen det tapte da Sykehusbygg kom med forespørselen om GK likevel kunne klare å levere til planlagt tid.

– Takket være de ansattes unike kompetanse, gode teamarbeid på tvers av fagene våre og en svært god planlegging, ligger vi an til å lykkes med å forsere installasjonen vår med et helt år. Det har vært krevende, men vi er veldig stolte og fornøyde med å ha snart ha landet dette når vi i april overleverer vår del av prosjektet, sier han.

Viktig satsningsområde

Med tiden har GK opparbeidet seg en solid erfaring medisinske gasser til ulike prosjekter, inkludert det nye veterinærbygget på Campus Ås, PET-senteret på UNN og LHL-klinikkene på Gardermoen.

– Protonterapibygget på Radiumhospitalet er imidlertid av de største medisinske gass-prosjektene til GK, og har bidratt til å øke kompetansehevingen i firmaet. Det vil gjøre oss rigget til å kunne tilby disse tjenestene over hele landet og til ulike type prosjekter, kommenterer divisjonsdirektør Leif Øie i GK.

Protonterapibygget skal etter planen overleveres fra Sykehusbygg til Oslo Universitetssykehus i desember 2024, og gradvis begynne å ta imot pasienter utover i 2025.