Fra gråvann til grønn energi: Fremtidens flerbrukshall på Skjåk

8. juli 2025
Skjåkhallen har vært et samlingspunkt for idrett, svømming og kultur i innlandskommunen siden 1978. Hallen har gjennomgått en omfattende rehabilitering, som kombinerer moderne teknologi, energismarte løsninger og en god dose innovasjon.

I sentrum av Skjåk har kommunen samlet en rekke bygg og tjenester, inkludert skole, svømmehall, barnehage, omsorgsboliger, rådhus – og Skjåkhallen, flerbrukshallen som nær sagt alle som vokser opp i kommunen har et forhold til. Takket være nøysomt vedlikehold har anlegget nesten ikke blitt oppgradert siden byggeåret i 1978, men i 2023 ble det avgjort at 45-åringen skulle få en etterlengtet rehabilitering og i januar 2025 åpnet den rehabiliterte flerbrukshallen.

GK vant entreprisen for ventilasjon, kulde og rør på prosjektet, som totalbeløper seg til 163 millioner. Av disse er GKs kontrakt på 24,5 millioner, likt fordelt mellom ventilasjons- og rørarbeider.

– Rehabiliteringen av Skjåkhallen har vært en spennende utfordring. Det er krevende å oppdatere et bygg fra 1970-tallet for å møte dagens energikrav, samtidig som hallen har blitt bygget om med nye funksjoner, så her har vi måttet tenke oss godt om, sier Per Skjelden, prosjektansvarlig for rør hos GK i Gudbrandsdalen.

Arbeidet har pågått i over et år og involvert mer enn 15 ansatte fra GK, som har bidratt med alt fra prosjektering til montasje og testing av anleggene. Den 1500 kvadratmeter store bygningsmassen har fått en ansiktsløfting som sikrer den for fremtiden, med fokus på energieffektivitet, moderne fasiliteter og universell utforming.

Se også:

Foto: Nicolas Tourrenc.
Dette må du tenke på når du skal rehabilitere næringsbygg
Les mer
Jostein Bye Sørum, avdelingsleder i GK og Terje Arnesen,eiendomssjef i AB Invest.
Mjøstårnet skal effektivisere driften og kutte i energiforbruket
Les mer

– Hver kilowatt teller

Det er totalentreprenør HS Bygg som har ledet arbeidet med riving, nybygg og rehabilitering på Skjåkhallen-prosjektet. Deler av eksisterende bygningskropp har blitt etterisolert og fått ny lysarmatur, og er tilpasset TEK17 både med hensyn til energikrav og universell utforming.

I tillegg er det bygget et nytt bygg med terapibasseng, garderober og treningssaler, koblet sammen med et nytt mellombygg der underetasjen ble bevart og omgjort fra gamle garderober til nye teknikkrom.

Terapibassenget er en fin nyhet for innbyggerne i Skjåk. Med heve- og senkefunksjon kan det tilpasses til alt fra svømmetrening, rehabilitering, baby- og seniorsvømming og rullestolbrukere. Med en vanntemperatur på 34 til 35 grader er bassenget ideelt for opptrening og terapiformål.

Skjelden fremhever hvor viktig det er å tenke på effektivisering i en såpass energiintensiv installasjon:

– Når det er snakk om et basseng som skal holde 35 grader hver dag gjennom hele året, da snur vi alle steiner. Hver sparte kilowatt teller! Vi har også lagt vekt på varmegjenvinning fra de tekniske aggregatene som jobber med avfukting i svømmebassengene, og bruker denne energien til å varme opp vannet i bassengene.

En annen ting Skjelden og teamet hans har måttet ta hensyn til er klimaet, for helt nord i Gudbrandsdalen er vintrene strenge. Når gradestokken kryper ned mot 30 minus, betyr det at det fort blir mer enn 60 graders temperaturforskjellen ute og inne.

– Da sier det seg selv at bygningsmassen må være topp moderne og med smarte energiløsninger for å holde på varmen, forteller Skjelden.

Innovasjon i såpevann

Skjåkhallen: filter for gråvann fra dusj, som går til gråvannstank på 12m3.
Skjåkhallen: pumpe for gråvann gjenvinner til varmepumpe.
Filter for gråvann fra dusj, som går til gråvannstank på 12m3. Systemet utnytter energien fra avløpsvann fra dusjer og bassenger og gjenvinner dette til bruk som oppvarming av bygningsmassen.

Når han skal trekke frem de mest innovative delene av GKs leveranse, er Skjelden kjapp med å nevne løsningen for gråvannsgjenvinning. Dette systemet utnytter energien fra avløpsvann fra dusjer og bassenger og gjenvinner denne til bruk som oppvarming av bygningsmassen.

– Vi ønsket å få maks ut av varmen i gråvannet fra bassenget og dusjanlegget. Dette er varmtvann på rundt 30 grader som vanligvis går rett i sluket. Men dette har vært utfordrende å få gjort noe med, for gråvannet inneholder såpe, hår og lo. Vi er veldig fornøyde nå med å ha klart å utvikle en løsning som renser vannet effektivt nok til at det kan brukes til varmegjenvinning, forklarer Skjelden.

Dermed samles avløpsvannet i et magasin der det kjøles ned til rundt fem grader og restenergien hentes ut, mer varme legges til ved bruk av en varmepumpe, før energien gjenbrukes til oppvarming i bygget. Det er energieffektivisering av en ressurs som ellers ville gått i sluket.

Se også:

GK har montert 70 meter med ombrukte ventilasjonskanaler på nye Aursmoen skole. Foto: GK.
Aursmoen skole tar i bruk brukte ventilasjonskanaler
Les mer
Inne i limtre-dragerne blir det vedlikeholdsganger som sikrer adkomst til alt utstyr som monteres i taket.
Nye Tøyenbadet
Les mer

Luft når det trengs

I tillegg til gråvannsgjenvinningen har GK installert et moderne ventilasjonsanlegg tilpasset byggets ulike soner. Blant annet trenger et fuktig miljø som en svømmehall spesielle tilpasninger. I tillegg er det behovsstyrt ventilasjon på flere rom som ikke bestandig er i bruk.

Bilde av Anders Storødegård tatt ved Lillehammer vannverk.
Anders Storødegård er GKs prosjektleder for ventilasjon på Skjåkhallen.

– Totalt har vi satt opp seks nye separate ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning som dekker ulike deler av bygget, fra idrettshallen til svømmehallen og garderobene. Med separate systemer kan vi tilpasse ventilasjonen etter bruken av de ulike rommene. Det gir god luftkvalitet, og så sløses ikke energi på arealer som ikke er i bruk hver dag, sier Anders Storødegård, GKs prosjektleder for ventilasjon.

Overgangen til naturlige kuldemedier har også vært et viktig steg for bærekraften i prosjektet. Tidligere brukte ventilasjonsanlegget syntetiske kuldemedier, men dette er nå byttet ut til fordel for propan (R290) som er både mer effektivt og miljøvennlig. Det gjør at energisystemet leverer flere kilowatt for hver energienhet og gir betydelige besparelser i drift over tid.

På taket er det også installert et solcelleanlegg som bidrar til å redusere strømforbruket, som etter planen vil produsere strøm til en betydelig del av byggets energibehov, særlig til belysning og ventilasjon.

– Vi er stolte av å ha overlevert et topp moderne flerbruksanlegg som kommer innbyggerne til gode, og over å ha bidratt med en rekke fremtidsrettede løsninger som kommer til å holde strømkostnadene nede og karbonavtrykket lite, avslutter Skjelden og Storødegård.

Referanser

Se våre referanser

Gjennom lang erfaring har vi opparbeidet bred og ettertraktet kompetanse.

Inne i limtre-dragerne blir det vedlikeholdsganger som sikrer adkomst til alt utstyr som monteres i taket.