Strømkunder som deler eiendom kan se frem til forskriftsendringen Olje- og energidepartementet har fastsatt. De nye forskriftene åpner nemlig for at borettslag, flermannsboliger og næringsbygg kan dele på overskuddsstrøm de selv produserer, for eksempel gjennom solceller på bygningstak og fasader. I tillegg vil de slippe nettleie og avgifter på dette forbruket. 

– Vi trenger mer fornybar strøm, og med disse endringene vil det bli lønnsomt for enda flere å investere i lokal energiproduksjon. Grepene tilrettelegger for at flere kan delta i plusskundeordningen og at flere kan ta i bruk ledig areal til strømproduksjon, sier olje- og energiminister Terje Aasland i en pressemelding.

Mer lokal energiproduksjon 

I Norge har denne fordelen i hovedsak vært forbeholdt eneboliger innen plusskundeordningen, der strømabonnenten både forbruker og produserer energi. Ifølge en fersk rapport fra Det Internasjonale Energibyrået (IEA) er reguleringer som støtter slike «strømkollektiv» svært viktige for å drive frem mer fornybar energiproduksjon.

Ingvild Birkeland jobber som avdelingsingeniør i reguleringsmyndigheten for energi (RME) i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og utdyper:

– Nå vil flere nettkunder kunne produsere sin egen fornybare energi og redusere strømutgiftene sine. Det handler om at de som bor i flermannsboliger får like rettigheter og muligheter som de som bor i eneboliger.

Se også:

Solcelleanlegg for næringsbygg

Les mer

Global rekord for solenergi 

Energikommisjonens rapport for 2023 løfter solkraft som den klare vinneren i det grønne skiftet. Lokal produksjon av fornybar energi fra bygninger styrker energisikkerheten og gjør oss mindre sårbare i energikriser. Å bruke tak og vegger til energiproduksjon gir bedre arealutnyttelse og sparer urørt natur. Forslagene fra rapporten har vært ute på høring og er til behandling i olje- og energidepartementet nå.

Ifølge en fersk rapport fra Det Internasjonale Energibyrået (IEA) ble det produsert mer solkraft globalt enn noen gang i fjor. Samlet ble det produsert 240 gigawatt solenergi, som tilsvarer nesten 25 prosent av all eksisterende kapasitet. Norge lå nederst i den internasjonale rangeringen, med en produksjon på 0,15 GW. 

– Skal vi nå bærekraftsmålene, er vi nødt til å utnytte solenergi i langt større grad enn vi har gjort hittil. I Norge får vi hele 1500 ganger mer solenergi enn energiforbruket vårt i løpet av et år. Klarer vi å fange mer av denne energien, tar vi et stort steg i riktig retning, sier regionsdirektør Espen Thorgersen i GK.

Omfattende solcellesatsning

For å møte en økende etterspørsel etter solcelleløsninger satser GK stort på solenergi, både for privatmarkedet og næringsliv.  Forskriftsendringene støtter oppunder GKs strategi for en grønnere byggenæring.

– Vi har investert både i kompetanseheving hos våre ansatte og fått med oss gode samarbeidspartnere. Vi er glade for at myndighetene legger rammebetingelsene til rette for mer solenergi i Norge. Vi skal være en pådriver i et hett og voksende marked, med fokus på høy kvalitet, sier Thorgersen.

Se også:

Skal gjøre Maxbo-varehusene til energivinnere

Les mer

Fra potensial til produksjonsareal

En studie fra Solenergiklyngen og Multiconsult undersøkte bruken av og potensialet for solenergi i Norge i 2022. Analysen viser at dersom hele potensialet for sol på bygg blir utnyttet vil det tilsvare en årlig kraftproduksjon på ca. 66 TWh, eller rundt halvparten det vannkraften produserer i dag. 

Forskriftsendringene styrker det økonomiske insentivet til byggeiere for å installere solcelleanlegg på sine bygninger, og er et viktig bidrag for å utnytte potensialet studien identifiserer. Thorgersen forteller at levetiden til et tradisjonelt solcelleanlegg ligger opp mot 40 år. 

– Takarealet til et nybygg har en solinnstråling på 700 til 1000 kW per kvadratmeter per år. Om vi forutsetter at strømprisene fortsatt vil være høye, beregner vi en nedbetalingstid for et gjennomsnittsanlegg til omtrent elleve år.

Det betyr at du potensielt kan produsere gratis strøm i 25 til 30 år, sier Thorgersen. 

Fremspring for integrerte solceller

Samtidig foregår det, ifølge ham, en rask utvikling innen solcellesystemer som kan erstatte tradisjonelle tak og yttervegger på næringsbygg og boliger. Dette kan eksempelvis være takstein og fasade- og takplater med integrerte solceller. 

– Bygningsintegrerte solceller gir ytterligere kostnadsbesparelser ved for eksempel takomlegging, rehabilitering av fasade eller ved nybygg, som vil medføre en lavere investering og en raskere nedbetalingstid. Da vil investeringen lønne seg med både små og store installasjoner, forteller Thorgersen.

Trer i kraft i oktober

Forskriftsendringene iverksettes 1. oktober i år.

– Nettselskapene må få tid til å utvikle sine systemer for å kunne håndtere kunder som skal dele produksjon. Det er viktig at vi har reguleringer som kan legge til rette for bedre utnyttelse av nettet, avslutter Birkeland i NVE.