Kontaktperson
Tidlige ombruksprosjekter som KA13 og Skur 38 har hatt fokus på ombruk av materialer som stål og betong i bygningskropp og bærende konstruksjoner. Dette er materialer med de høyeste klimagassutslippene, blant annet grunnet store volumer og høy andel av byggenes totale masser.
I tillegg har det lenge vært gode muligheter for å gjenbruke og ombruke interiør som dekorelementer og møbler – produkter som er lette å tilstandsbedømme, reparere, lagre og frakte mellom ulike bygg.
Seks trender for sirkularitet i tekniske installasjoner
GK har identifisert seks tydelige trender innen sirkulær økonomi knyttet til tekniske installasjoner:
Produktdesign og materialvalg for lang levetid
Byggenæringen er i gang med å stille krav til produsentene om å designe ombrukbare produkter og velge materialer som muliggjør enklere demontering, gjenbruk og resirkulering.
Noen produsenter begynner å tilby produkter laget av resirkulerte materialer eller produkter som er designet for en lengre levetid. Økt bruk av resirkulerte materialer og modulbasert design av komponenter som letter demontering og resirkulering er i begynnelsesstadiet.
For de produktene som er installert i byggene i dag, finnes det begrenset dokumentasjon og erfaring med levetid og gjenbruk, og de installatørene som skaffer seg erfaring med dette må påregne at denne lærdommen kommer med tilhørende risiko.
Gjenbruk og demontering krever dokumentasjon
En utfordring knyttet til demontering og gjenbruk av tekniske anlegg er behovet for dokumentasjon av anleggene og anvisninger for demontering og oppgradering av produktene og komponentene.
Det er fremdeles begrenset dokumentasjon og standardiserte prosedyrer for å demontere og gjenbruke tekniske installasjoner. Noen selskaper begynner å utforske løsninger for å merke og spore materialer gjennom hele levetiden for å forenkle gjenbruksprosesser, og næringen har lenge diskutert muligheter for å benytte for eksempel GTIN-nummer, produktdatabaser og produktkategoriregler for å sikre tilgang til sammenlignbare data for både materialbruk og funksjonsegenskaper.
Teknologisk innovasjon krever digital oppgradering, og gir muligheter for å forlenge levetiden på eksisterende installasjoner med god drift
Teknologiske fremskritt som sensorer, IoT (Internet of Things) og smarte komponenter muliggjør bedre overvåking av systemer, noe som kan forlenge levetiden til komponenter.
Det er også en økende interesse for modulære systemer som kan lett tilpasses og oppgraderes, noe som kan redusere behovet for å erstatte hele systemer.
Smarte løsninger og teknologiske fremskritt i elektroinstallasjoner, som smarte strømmålere og energieffektive systemer, bidrar til redusert energiforbruk og kan forlenge levetiden til elektriske apparater.
Utdanning og økt bevissthet gir nye muligheter og arbeidsplasser
Det er et økende behov for utdanning og opplæring innen bærekraftige tekniske installasjoner. Økt bevissthet blant fagfolk om fordelene ved sirkulære praksiser og implementering av disse prinsippene i design- og installasjonsprosesser blir stadig viktigere, og stadig flere studier, kurs og veiledere er tilgjengelige på markedet.
Det er økt etterspørsel etter sertifiseringer og standarder som fremmer bærekraftige og sirkulære løsninger. Dette legger til rette for mer enhetlige praksiser og mer strukturerte retningslinjer.
Blant organisasjonene som jobber med standarder for sirkulær økonomi er ISO, FutureBuilt, de europeiske Green Building Councils, GS1 og flere forskningsinstitusjoner som for eksempel SINTEF og Nordic Innovation.
Tilgangen til resirkulerte materialer blir bedre
Tilgangen til resirkulerte og fossilfrie materialer er stadig økende, også for viktige materialer til tekniske installasjoner.
Noen eksempler på leverandører som kan tilby resirkulerte produkter er SSAB som kan tilby resirkulert og fossilfritt stål, og Lindab som nå tilbyr spirokanal produsert i resirkulert stål med inntil 60 prosent reduksjon i CO2-fotavtrykk sammenlignet med vanlig spirokanal.
Boliden har startet produksjon av resirkulert kobber og Hydro har produksjonslinjer for lavkarbon-aluminium og resirkulert aluminium.
Resirkulerte materialer er fremdeles dyrere enn produkter produsert med førstegangsressurser, mens kundenes holdninger fremdeles viser en forventning om at sirkulære materialer skal gi en prisreduksjon. Dette er et dilemma som det blir viktig for bransjen å adressere i overgangen til sirkulær økonomi.
Fortsatt stort potensiale for avfallsreduksjon og eliminering av svinn
Byggenæringen er en versting både når det gjelder svinn og feilbestillinger, og i avfallsmengde fra byggeprosjekter. Elektronisk avfall utgjør en betydelig andel av det totale avfallet. Derfor er det fokus på å redusere avfallsmengden ved å gjenbruke eller resirkulere materialer fra utrangerte elektriske enheter.
Det har også vært en økning i prosjekter som har mål om reduksjon av avfall eller «avfallsfritt» byggeprosjekt, noe som viser at det er mulig å benytte ressursene bedre.
Eksempler på hvordan dette kan gjennomføres er bedre returavtaler med leverandør og grossist, bedre planlegging og oppmåling, samt prefabrikering av eksakte dimensjoner som skal benyttes. I tillegg har noen produsenter begynt å se på panteordninger for kapp av rør og innlevering av kabeltromler.
Tekniske installasjoner har gradvis blitt inkludert i kundenes krav til ombruk i prosjektene, og både entreprenører, byggherrer, produsenter og installatører har begynt å skaffe seg erfaringer med ombruk på godt og vondt.
Det er forventet at fokuset på sirkularitet knyttet til tekniske installasjoner vil øke i takt med at færre bygg rives og flere prosjekter vil være rehabiliterings- eller oppgraderingsprosjekter for eksisterende bygg.
Se også:
Mål om 100 prosent ombruk viser VVS-bransjen nye muligheter
Les merFunn fra forskningsprosjektet Grønn VVS viser at tekniske installasjoner kan stå for så mye som 27 prosent av materialutslippene i et nybygg, og at ventilasjon står for den største andelen av dette. Det antas i samme forskningsprosjekt at tekniske anlegg står for den største andelen av utslippene fra rehabiliteringsprosjekter og ombygging.
Dette vil være med på å skifte fokus mot å redusere utslippene fra tekniske installasjoner, blant annet gjennom viderebruk, ombruk og resirkulerte materialer.
Se også:
