Hva kutter egentlig utslipp i byggenæringen?

7. mai, 2026
Byggenæringen mangler ikke klimaambisjoner. Målene er høye, planene er mange og grepene er velkjente. Likevel er det et spørsmål som ofte drukner: Hva er det som faktisk bidrar til lavere utslipp?

GK har satt mål om å halvere egne utslipp innen 2030 og redusere indirekte utslipp med 55 prosent i samme periode. Målene er verifisert av Science Based Targets initiative (SBTi). Men i møte med prosjekter, kunder og drift er det ikke målene som avgjør. Det er hvilke tiltak som faktisk gir effekt og reduserer utslipp. 

– Vi må bli enda flinkere til å snakke om hva som faktisk virker i praksis. Ikke bare hva vi ønsker å oppnå, sier Guro Steine, konserndirektør for bærekraft, marked og kommunikasjon i GK. 

Fire effektive grep peker seg ut. 

Bruke det som allerede finnes 

På Bærum sykehus har GK rehabilitert ventilasjonsanlegget mens sykehuset har vært i full drift. Tretten ventilasjonsaggregater er byttet ut, mens kanalnettet er beholdt. 

Se også:

Bilde av Bærum sykehus
Bærum sykehus
Les mer

Tiltaket gir en årlig energibesparelse på rundt tre millioner kilowattimer – det samme som strømforbruket til 150-200 husholdninger- og reduserer utslippene med om lag 50 tonn CO₂-ekvivalenter. Samtidig reduseres driftskostnadene betydelig. 

– Rehabilitering blir ofte undervurdert. Mange tenker fortsatt at man må bygge nytt for å få effekt, men i mange tilfeller ligger de største gevinstene i å bruke det som allerede er der, sier Steine. 

Kortreist produksjon 

På Huseby i Oslo har GK valgt å flytte produksjonen tettere på byggeplassen. I stedet for å prefabrikkere tekniske løsninger i Øst-Europa, er det etablert en egen produksjonshall i nærheten av anlegget. 

Se også:

Det bygges nytt vannbehandlingsanlegg på Huseby i Oslo. Foto: Vann- og avløpsetaten.
Vannbehandlingsanlegg på Huseby
Les mer

Her bygges blant annet varme- og kjølesentraler før de transporteres inn i fjellanlegget. 

– Når vi flytter produksjonen nærmere prosjektet, reduserer vi transport, får bedre kontroll og kan jobbe mer effektivt. Det er et godt eksempel på at bærekraft og lønnsomhet kan gå hånd i hånd, sier Steine. 

Tenke nytt om det vi kastet før 

Ombruk av tekniske installasjoner kan være et reelt alternativ i flere prosjekter, men det krever nye former for samarbeid i hele verdikjeden. På Aursmoen skole er ventilasjonskanaler fra Klemetsrud skole brukt på nytt. Løsninger for å oppgradere eksisterende ventilasjonsaggregater finnes også på markedet og bidrar til å redusere behovet for nye materialer samtidig som levetiden forlenges. 

Se også:

GK har montert 70 meter med ombrukte ventilasjonskanaler på nye Aursmoen skole. Foto: GK.
Aursmoen skole tar i bruk brukte ventilasjonskanaler
Les mer

– Mange tekniske installasjoner har lang teknisk levetid, men blir likevel byttet ut altfor tidlig. Når vi vurderer hva som faktisk kan brukes videre, åpner det seg et betydelig potensial, sier Steine. 

Ombruk stiller nye krav til planlegging, logistikk og samarbeid. Men erfaringene så langt er at både markedet og leverandørene responderer positivt. 

Når det mest effektive ikke lenger er det mest spennende 

For GK ligger de største utslippene utenfor egen drift. Scope 3-utslippene knyttet til materialer, leverandører og byggenes bruk i driftsfasen, utgjør rundt 98 prosent av det totale klimaavtrykket. 

– Det er her de virkelig store utslippene ligger, men det er også her vi er mest avhengige av at flere aktører drar i samme retning, sier Steine. 

I praksis handler dette om alt fra mer energieffektive bygg og smartere, behovsstyrt drift, til riktige valg av tekniske løsninger, kuldemedier med lavere klimabelastning og materialer med lavere utslipp. 

Et grønt og bærekraftig samfunn for oss alle

Lurer du på hvordan GK jobber med bærekraft?

Klikk her

Samtidig blir bærekraft fortsatt behandlet som en opsjon, og valgt bort når kostnader og fremdrift strammes til. 

Hun mener at den største barrieren for å velge mer klima- og miljøvennlige løsninger er en kombinasjon av regelverk, kostnader, kompetanse og risikovilje, og hva som veier tyngst varierer mellom prosjekter, kunder og tekniske valg. 

– Det er ikke mangel på muligheter. Men særlig kompetanse- og planleggingsbehovet blir ofte undervurdert, samtidig som lave marginer og «tryggest å gjøre som før» gir lav risikovilje og vedlikeholder myten om at bærekraft alltid blir dyrere og mer tidkrevende, sier Steine. 

Elektrifisering av bilparken 

 Elektrifisering av bilparken er ikke lenger et oppsiktsvekkende grep. For GK har det likevel vært blant de mest effektive tiltakene for å redusere direkte utslipp. Med rundt 1000 servicebiler viser foreløpige beregninger for 2025 en reduksjon på nær 15 prosent, tilsvarende rundt 520 tonn CO₂-ekvivalenter. 

Se også:

Bilde av Guro Steine, konserndirektør bærekraft, marked og kommunikasjon og Kim Robert Lisø, konsernsjef.
Styrket finansiell stilling gjennom strategiske tiltak for lønnsomhet og redusert klimaavtrykk
Les mer

Det peker på en utfordring som går igjen i næringen. 

– Løsningene som faktisk kutter utslipp, er sjelden de som får mest oppmerksomhet, avslutter Guro Steine.