
Rørlegger eller regnskapsfører? Forskalingssnekker eller farmasøyt? Ventilasjonstekniker eller veterinær? Om få uker skal landets tiendeklassinger velge seg en retning og ta steget fra ungdomsskolen til videregående opplæring. Valgene er mange og elevene er unge, og en av de største beslutningene går på om de skal velge studieforberedende eller yrkesfaglig retning.
I året som gikk var det 207 878 ungdommer som søkte videregående opplæring i offentlig skole og lærebedrift. Blant disse valgte over halvparten yrkesfag, og fulgte med det i fotsporene til blant andre Erlend Christian Dalian Haugeland, som ble automatikerlærling hos GK. Han har nå bestått fagbrevet og jobber som automatiker i bedriften. Til tross for at begge foreldrene hans hadde akademisk bakgrunn, var det i yrkesfaglig retning Haugeland ønsket seg.
– Vi hadde mange samtaler om mulighetene hjemme. Jeg visste ikke akkurat hva jeg ville, men jeg var lei av all teorien på ungdomsskolen, og ønsket å kunne jobbe mer med hendene. Til slutt valgte jeg elektro, noe jeg fikk god støtte for hjemmefra, sier han.
Det ble elektro på VG1 for Erlend. Etter hvert som forståelsen for faget økte, kjente han at interessen for elektro vokste i takt. Samtidig var han ikke helt trygg på hvor veien gikk videre.
Sjansespillet som ble til suksess
– Det var jo litt sjansespill å velge yrkesfag, ettersom jeg ikke visste hva jeg gikk til. Det tror jeg mange føler på. Men jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Og jeg tenker at så lenge du er motivert og er villig til å gi det et genuint forsøk, så er yrkesfag en utrolig fin vei å gå mot et fagbrev og en praktisk hverdag, sier den unge automatikeren, som også er en “workfluencer” for GK.
Etter VG1 var Erlend fast bestemt på å bli elektriker. Det var helt til han begynte med automasjonsfagene som en del av utdanningen. Han oppdaget fort at han syntes det var enda mer interessant.
– Jeg ble positivt overrasket over hvor mange muligheter som finnes, og det gjelder innen flere yrkesfag. Hvis du går bygg og anlegg, er du ikke nødt til å bli tømrer eller maskinfører. Går du på elektro så må du ikke bli elektriker om du merker at det ikke passer deg, forteller Erlend.
Nettopp dette mener leder for rekruttering i GK, Linn Rannstad Neergaard, er en stor fordel med å velge en yrkesfaglig utdanning.
– Ved å velge en yrkesfaglig retning kan du kombinere utdanning med arbeidserfaring, noe som gjør det lettere å forstå hva du trives med. Det er mange muligheter til å justere kurs underveis, få studiekompetanse eller bygge på videre med praktisk eller akademisk utdanning.
Linn erfarer også at unge som velger yrkesfag ofte takler overgangen fra utdanning til jobb og voksenliv bedre.
– Med yrkesfag følger du et løp med lærlingplass som ofte resulterer i fast jobb. Når du raskt kommer inn arbeidslivet, i en bedrift du har blitt kjent med gjennom læretiden, skaper det trygghet og forutsigbarhet. I tillegg kan du begynne å tjene penger fra ung alder, noe som gjør det lettere å for eksempel kjøpe bolig, bil eller stifte familie, sier Linn.
Hun viser til en opinionsundersøkelse som antyder at du blir lykkeligere av å velge yrkesfag enn av å velge studiespesialisering.
– Det er et stort behov for unge med yrkesfag, dette gjør at man i mindre grad trenger å bekymre seg for jobb og fremtid, sier Linn.
Prøv ut mye i ung alder
Linn mener at yrkesfag gir ungdommer og unge voksne muligheten til å prøve ut mye forskjellig veldig tidlig, på en konkret og praktisk måte. Spennet innen retninger, kompleksitet og teori er like vidt innen yrkesfag som innen akademiske utdanninger, påpeker hun.
– Noen yrkesfag er teknisk sett svært kompliserte, og krever både digitale, tekniske og matematiske ferdigheter. Andre er mer praktisk orienterte, uten at de er mindre komplekse. Man får skapt konkrete resultater, og det er lett å se hva du bidrar med.
Se også:

Julie fra GK gikk til topps under NM for rørleggerlærlinger
Les merMen hva med nedgangstidene som har preget mange bransjer det siste året? Bør man ha det i bakhodet når man velger retning etter ungdomsskolen? Det er neppe bekymringsverdig, mener Margrethe Gjessing, fagsjef for rekruttering og kompetanse i NHO Byggenæringen.

– Byggenæringen er en konjunkturutsatt næring, og er nå nede i en bølgedal. Men de som begynner på VG1 bygg- og anleggsfag i 2025 blir lærlinger i 2027, og tar fag- eller svenneprøve i 2029. Sjansen er stor for at vi da er inne i en periode der vi må ta igjen et etterslep og et stort behov for fagarbeidere, reflekterer hun.
Skoleflinke passer også til yrkesfag
En viktig beskjed til dagens tiendeklassinger som skal velge retning etter ungdomsskolen, men ikke minst også foreldrene deres, er at yrkesfag er et godt valg selv om du er flink på skolen, legger Erlend til.
– Jeg føler at foreldre gjerne tenker at det er viktig at barna deres skal ha en høy akademisk utdannelse hvis de er veldig flinke på skolen. Derfor har jeg ofte fått inntrykket av at yrkesfag blir sett litt ned på av typisk foreldre, sier han, og trekker frem at det også finnes flere muligheter etter fagbrevet.
– Du kan begynne på teknisk fagskole, eller så kan man gå Y-veien inn på ingeniør. Så hvis du senere vil gå videre, finnes det utrolig mange muligheter om man velger yrkesfag i bunnen.
Nøkkeltall:
- 3. mars er søknadsfristen for videregående skole i 2025 (med enkelte unntak).
- I 2024 hadde 53 prosent av søkerne til videregående opplæring yrkesfag som førsteønske. Det er en økning på 1 prosentpoeng fra i fjor.
- Søkningen til teknologi- og industrifag øker mest, mens bygg- og anleggsteknikk har gått ned.
- Førstevalget til 59 prosent av guttene er yrkesfag, mens 45 prosent av jentene har yrkesfag som første ønske. Det er 2 prosentpoeng flere enn i fjor.
Ta praten med tenåringen
Akkurat dette med yrkesfagets omdømme er en sak som Linn er opptatt av.
– Selv om vi fortsatt har en vei å gå når det kommer til å få bukt med myter og fordommer, opplever jeg også at vi begynner å se en holdningsendring og at stadig flere får øynene opp mulighetene ved å velge yrkesfag, sier Linn.
Dette bekrefter også tallene. I 2024 var det rekordmange søkere til yrkesfag, og ikke siden 2012 har flere unge søkt seg til yrkesfag. Antall søkere til teknologi- og industrifag, elektro og datateknologi har økt, mens bygg- og anleggsteknikk har gått ned.
Linn oppfordrer foreldre til å ha et bevisst forhold til holdningene sine når de skal ta praten med tenåringen.
– Ikke la karakterene styre hvilke ambisjoner du legger for barna dine. Vær åpen og nysgjerrig, og forstå hva ditt barn interesserer seg for. Så kan dere sammen sette dere inn i mulighetene.
Margrethe Gjessing i NHO Byggenæringen istemmer, og avslutter med et siste perspektiv: Geografien. Hva betyr tilhørigheten din til distriktet, kommunen, byen eller tettstedet, og familie, nettverk og venner der du har vokst opp?
– Jeg mener rådgivere og foreldre bør spørre unge, og særlig i distriktene: Ønsker du å ha mulighet for å finne en jobb der du har vokst opp? Dersom svaret er ja, må man se på hvilke jobber som finnes, og hvilke utdanninger som trengs der, avslutter hun.