Rørlegger eller regnskapsfører? Forskalingssnekker eller farmasøyt? Ventilasjonstekniker eller veterinær? Om få uker skal landets tiendeklassinger velge seg en retning og ta steget fra ungdomsskolen til videregående opplæring. Valgene er mange og elevene er unge, og en av de største beslutningene går på om de skal velge studieforberedende eller yrkesfaglig retning. 

I året som gikk var det 204 000 ungdommer som søkte videregående opplæring i offentlig skole og lærebedrift. Blant disse var det i underkant av halvparten som valgte studieforberedende retning. Resten valgte et yrkesfaglig utdanningsprogram og fulgte med det i fotsporene til blant andre Erlend Christian Dalian Haugeland, som ble automatikerlærling hos GK. Han har nå bestått fagbrevet og jobber som automatiker i bedriften. Til tross for at begge foreldrene hans hadde akademisk bakgrunn, var det i yrkesfaglig retning Haugeland ønsket seg.

– Vi hadde mange samtaler om mulighetene hjemme. Jeg visste ikke akkurat hva jeg ville, men jeg var lei av all teorien på ungdomsskolen, og ønsket å kunne jobbe mer med hendene. Til slutt valgte jeg elektro, noe jeg fikk god støtte for hjemmefra, sier han.

Det ble elektro på VG1 for Erlend. Etter hvert som forståelsen for faget økte, kjente han at interessen for elektro vokste i takt. Samtidig var han ikke helt trygg på hvor veien gikk videre.

Sjansespillet som ble til suksess

– Det var jo litt sjansespill å velge yrkesfag, ettersom jeg ikke visste hva jeg gikk til. Det tror jeg mange føler på. Men jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Og jeg tenker at så lenge du er motivert og er villig til å gi det et genuint forsøk, så er yrkesfag en utrolig fin vei å gå mot et fagbrev og en praktisk hverdag, sier den unge automatikeren, som også er en “workfluencer” for GK.

Etter VG1 var Erlend fast bestemt på å bli elektriker. Det var helt til han begynte med automasjonsfagene som en del av utdanningen. Han oppdaget fort at han syntes det var enda mer interessant.

– Jeg ble positivt overrasket over hvor mange muligheter som finnes, og det gjelder innen flere yrkesfag. Hvis du går bygg og anlegg, er du ikke nødt til å bli tømrer eller maskinfører. Går du på elektro så må du ikke bli elektriker om du merker at det ikke passer deg, forteller Erlend. 

Nettopp dette mener Ekaterini Oscarsen er en stor styrke ved å velge en yrkesfaglig utdanning. Oscarsen jobber som HR-direktør i GK, som er et av Skandinavias ledende tekniske entreprenørselskap, og har fingeren på pulsen når det kommer til rekruttering og utdanning til bransjen.

– Ved å velge en yrkesfaglig retning i overgangen fra ungdomsskolen til videregående, får du raskere en bedre forståelse av hva som kan passe deg. Du går inn i arbeidslivet samtidig som du får en utdannelse. Med yrkesfag kan du både bli skikkelig god i noe i ung alder, endre retning innen fagområdet eller bygge videre med praktisk eller akademisk utdanning. Og var det rett og slett feil valg for deg, finner du også ut av det tidlig – samtidig som du har et verdifullt fagbrev i bunnen, sier hun.

Prøv ut mye i ung alder

Ekaterini fremholder at yrkesfag gir ungdommer og unge voksne muligheten til å prøve ut mye forskjellig veldig tidlig, på en konkret og praktisk måte. Spennet innen retninger, kompleksitet og teori er like vidt innen yrkesfag som innen akademiske utdanninger, påpeker hun.

– Noen yrkesfag er teknisk sett svært kompliserte, og krever både digitale, tekniske og matematiske ferdigheter. Andre er mer praktisk orienterte, uten at de er mindre komplekse. Man får skapt konkrete resultater, og det er lett å se hva du bidrar med. Vi kan si at det er noe innen yrkesfag for alle, men det betyr ikke at alle ukritisk kan bli fagarbeidere. Det krever viktige evner og ikke minst motivasjon for å lære. Å ta ansvar, være i stand til å planlegge, og forstå fremdrift og sammenhengen mellom systemer er bare noen av disse ferdighetene, sier Ekaterini.

Se også:

Julie fra GK gikk til topps under NM for rørleggerlærlinger

Les mer

Men hva med nedgangstidene som har preget mange bransjer det siste året? Bør man ha det i bakhodet når man velger retning etter ungdomsskolen? Det er neppe bekymringsverdig, mener Kjetil Tvedt, kompetansedirektør i NHO Byggenæringen. 

– Byggenæringen er en konjunkturutsatt næring, og er nå nede i en bølgedal. Men de som begynner på VG1 bygg- og anleggsfag i 2024 blir lærlinger i 2026, og tar fag- eller svenneprøve i 2028. Sjansen er stor for at vi da er inne i en periode der vi må ta igjen et etterslep og et stort behov for fagarbeidere, reflekterer han.

Skoleflinke passer også til yrkesfag

En viktig beskjed til dagens tiendeklassinger som skal velge retning etter ungdomsskolen, men ikke minst også foreldrene deres, er at yrkesfag er et godt valg selv om du er flink på skolen, legger Erlend til.

– Jeg føler at foreldre gjerne tenker at det er viktig at barna deres skal ha en høy akademisk utdannelse hvis de er veldig flinke på skolen. Derfor har jeg ofte fått inntrykket av at yrkesfag blir sett litt ned på av typisk foreldre, sier han, og trekker frem at det også finnes flere muligheter etter fagbrevet.

– Du kan begynne på teknisk fagskole, eller så kan man gå Y-veien inn på ingeniør. Så hvis du senere vil gå videre, finnes det utrolig mange muligheter om man velger yrkesfag i bunnen.

Ta praten med tenåringen

Akkurat dette med yrkesfagets omdømme er en sak som ligger Ekaterinis hjerte nært.

– Vi har en kulturutfordring som går ut på at mange nordmenn tillegger en lavere status til yrkes- og håndverkerfag og nører oppunder dårlige og usanne rykter. Alle vil jo det beste for sitt barn, men det betyr ikke at man vet best hva som er riktig. Jeg tror heller vi bør stille ungdommene våre spørsmålene “Hvem er du som person, hva er du god på, og hva synes du er interessant?”. Det er de tingene ungdom i tiendeklassealder klarer å forholde seg til, sier hun, og legger til:

– Valget av videregående utdanning er et av de første av de store valgene man tar som ung voksen. Husk at ungdommene som nå skal ha bestemt seg innen 1. mars bare er 15 år gamle. Da er det klart at omgivelsene, foreldre og familie har mye å si for å få ungdommene til å reflektere over valgene sine. Derfor mener jeg særlig foreldre bør ha et bevisst forhold til holdningene sine til yrkesfag.

Hun oppfordrer foreldre til å legge egne meninger til side og sette seg ned med tenåringen i huset:

– Ta samtalen på premissene til barnet ditt, og vær åpen og nysgjerrig. Gå forbi dine egne idéer og meninger for å finne ut hva barnet ditt faktisk er interessert i. Les og lær om mulighetene sammen. 

Kjetil Tvedt i NHO Byggenæringen istemmer, og avslutter med et siste perspektiv: Geografien. Hva betyr tilhørigheten din til distriktet, kommunen, byen eller tettstedet, og familie, nettverk og venner der du har vokst opp?

– Jeg mener rådgivere og foreldre bør spørre unge, og særlig i distriktene: Ønsker du å ha mulighet for å finne en jobb der du har vokst opp? Dersom svaret er ja, må man se på hvilke jobber som finnes, og hvilke utdanninger som trengs der, avslutter han.