Byggene blir smartere, men vi mangler hodene som kan styre dem

Det grønne skiftet krever smartere og mer energieffektive bygg. Blant nøkkelrollene i utviklingen av bærekraftige bygg er byggautomatikeren, som kombinerer teknisk innsikt med digital forståelse – en kombinasjon som passer Johan Ottar Rørstad Røyseth perfekt. 

– Det er et utrolig spennende yrke hvor du både må være praktisk anlagt og ha forståelse for teknologi og digitalisering. Vi bidrar til energieffektivitet, bedre inneklima og mer bærekraftige løsninger, og det gjør jobben veldig meningsfull. 

Har du, eller kjenner du en ungdom som har, interesse for data, gaming og teknologi?

Derfor bør du bli automatiker

Røyseth var lærling i GK, som har landets største fagmiljø for byggautomasjon. Veien dit startet med elektro på videregående, et valg han tok fordi han var lei av å sitte stille på skolebenken og ønsket å velge en retning som kombinerte praktisk arbeid med gode jobbmuligheter. 

– Elektro virket spennende fordi det åpnet mange dører, og det gjorde heller ikke noe at det er en utdanning med gode lønnsmuligheter og stort behov. På førsteåret var det automasjon som skilte seg ut som det mest interessante faget, så da spesialiserte jeg meg i det på VG2 og VG3. 

Ettertraktet type

Behovet for fagarbeidere i bygg- og anleggsbransjen er stort. Ifølge SSB vil det mangle nærmere 90 000 fagarbeidere innen 2035. Digitaliseringen av bygg skyter fart, og det investeres tungt i teknologi og løsninger for å redusere energiforbruket i både nye og eksisterende bygg. Dette forsterker behovet for spesialisert kompetanse, som bygningsautomatikere, for å sikre at byggene driftes energieffektivt og smart.

– Byggene blir stadig mer komplekse, og behovet for effektiv styring av inneklima og energiforbruk øker. Det er stor etterspørsel etter byggautomatikere, og vi ser at behovet holder seg stabilt når andre deler av byggenæringen opplever nedgangstider, sier Stine Fjærli Sjøthun, divisjonsdirektør for byggautomasjon i GK.
 
Hun peker på at fagarbeidere som Johan er helt avgjørende for at byggenæringen skal nå både dagens og fremtidens bærekraftsmål.

– Vi kan ha så mange ambisiøse klimamål vi vil, men uten nok folk med riktig kompetanse til å sette planene ut i livet, vil vi aldri lykkes. Byggautomatikere spiller en kritisk rolle i å sikre at bygg fungerer optimalt, både når det gjelder energieffektivitet og inneklima.

Se også:

På tide å ta praten med tenåringen

Les mer

Byggeplass og kontorpult

Stine Fjærli Sjøthun forteller at lærlingordningen er den viktigste kanalen GK benytter seg av for å sikre fremtidig kompetanse. 

– For oss er det helt avgjørende å rekruttere unge mennesker som er motiverte for å satse på automasjon, forklarer hun. 

For Johan Ottar var lærlingtiden en bekreftelse på at han valgte riktig yrkesvei, noe han slett ikke tar for gitt: 
 
– Å velge yrkesretning allerede før videregående er jo et stort valg å ta så tidlig i livet, og mange jeg kjenner har skiftet retning underveis. Det er jo uproblematisk å teste flere utdanninger, men jeg føler meg likevel heldig som har funnet et så spennende yrke på første forsøk. 
 
Han trekker frem kombinasjonen av byggeplass og kontorpult som arbeidssted som noe av det beste med jobben sin. 

– På byggeplass jobber vi med praktiske oppgaver som å bygge om tavler, koble kabler og igangkjøre anlegg. På kontoret jobber vi med tegning, prosjektering og programmering, men uansett om jeg er her eller der føler jeg at jeg lærer noe nytt hver eneste dag og at jeg får stadig mer ansvar, sier Røyseth. 

Behov i mange bransjer

Stine Fjærli Sjøthun forteller at byggautomasjon er en karrierevei med et bredt spekter av utviklingsmuligheter. 
 
– Byggautomatikere er ettertraktet i mange bransjer, ikke bare i bygg- og anleggssektoren. De jobber i alt fra energiselskaper og industribedrifter til datasenterbransjen og helsesektoren. Overalt der avanserte systemer skal overvåkes og optimaliseres er det behov for denne kompetansen, sier Sjøthun. 

Se også:

Byggautomasjon

Les mer

Hun peker på at faget også gir stor frihet til å forme egen arbeidshverdag, avhengig av hva man interesserer seg for. 
 
– Noen trives best med det praktiske feltarbeidet, hvor de jobber med elektro, oppkobling og idriftsettelse av systemene ute på byggeplass. Andre ønsker å spesialisere seg i automasjonsprogrammering og sørge for at byggene styres mest mulig effektivt. Og så har du dem som går videre inn i IT, hvor de jobber med overordnede styringssystemer og integrasjon mot andre datasystemer, forklarer hun. 
 
– Vi ser ofte at de som starter som lærlinger utvikler seg raskt, og de som ønsker det kan ta videreutdanning mens de er i jobb. Flere av våre ansatte har gått videre til ingeniørutdanning eller teknisk fagskole, og vi oppmuntrer til dette fordi vi vet hvor verdifull den praktiske bakgrunnen deres er, fortsetter Sjøthun. 
 
Hun er ikke i tvil om at byggautomasjon er en av de mest spennende og fremtidsrettede yrkesretningene i dag. 
 
– Med den rivende utviklingen vi ser innen digitalisering og energieffektivisering, kommer behovet for denne kompetansen bare til å vokse. Det betyr at de som velger denne veien, står svært sterkt i arbeidsmarkedet i mange år fremover, avslutter hun.