Adiabatisk kjøling - årets nyord i 2026?

Juli 2025 ble en av de aller varmeste julimånedene som er registrert i Norge. Alle fylker hadde målestasjoner som registrerte minst 30 grader og fem eller flere sammenhengende dager med en maksimumstemperatur på 27 grader eller høyere i løpet av juli.

De siste årene har Sør-Europa opplevd hetebølger hvert eneste år, ofte med temperaturer godt over førti grader og store konsekvenser for helse, infrastruktur og energiforsyning. De sørlige landene er blitt et forvarsel om hva som skjer når klimaet endrer seg raskere enn byggene klarer å tilpasse seg. I Norge vil vi trolig ikke oppleve jevnlige temperaturer over tretti grader med det første, men selv varmen vi får, spiller en langt større rolle enn mange er klar over. Når temperaturen ligger flere grader over det byggene er dimensjonert for, får det merkbare utslag på inneklima, komfort, produktivitet og helse. 

Se også:

Kulde og varmepumpe

Les mer

Byggene våre er i stor grad planlagt for kjøligere sommertemperaturer. Og selv om Norge ikke står overfor de ekstreme forholdene vi ser lenger sør i Europa, vil også moderate temperaturøkninger kunne gi betydelige utfordringer. 

Så hvordan sikrer vi bygg som tåler somrene som kommer framover uten å ty til dyre, omfattende og energikrevende kjølesystemer? 

Her kommer adiabatisk kjøling inn som et godt alternativ. 

Brenner for kulde 

Per Magnus Braskerud er kuldeekspert i GK, og brenner formelig for kulde. 

– Det er ikke ekstremværet som skaper de største utfordringene, men de mange dagene som bare er litt for varme, år etter år. Bygg i Norge prosjekteres ut fra TEK17 og Arbeidstilsynet åpner for at 26 °C kan overskrides i varmeperioder, men anbefaler å begrense dette til ca. 50 timer pr år. Dette vil neppe holde i årene som kommer. 

De siste somrene har vist at vi må tenke nytt. På sykehus, sykehjem og skoler har temperaturen mange steder blitt så høy over tid at både ansatte og brukere har fått merke konsekvensene. Det går ut over helse, læring og trivsel. 

Et kinderegg 

Inneklimaekspert i GK, Mads Mysen følger opp: 

– Adiabatisk kjøling er egentlig et kinderegg. Det er rimelig, energieffektivt og miljøvennlig. Teknologien utnytter prinsippet om at vann fordamper og tar med seg varme fra luften. Når luften fuktes, synker temperaturen. Det er en enkel og naturlig prosess, uten bruk av kjølegass eller store energimengder. Resultatet er lavere strømforbruk, lavere utslipp og en mer robust løsning i møte med klimautfordringene. Prinsippet baserer seg på å kjøle ned avtrekksluften med vanndråper før varmegjenvinneren og bruke varmegjenvinneren som en kjølegjenvinner. Adiabatisk kjøling fungerer aller best når det er varmere ute enn inne. 

Velges for sjelden 

Ved å kombinere adiabatisk kjøling med et nedskalert kompressorbasert kjøleanlegg får man et system som både leverer forutsigbar ytelse og tåler de høyeste sommertemperaturene. 

– Mange kunder er vant til å kjøpe en løsning som lover en garantert kjøleeffekt, sier Braskerud.

Han forklarer at det er en vanlig misforståelse at man må velge enten adiabatisk eller kompressorbasert kjøling. Den beste løsningen er kombinasjonen. 

Se også:

Kjølingen din koker kloden: Nye f-gasskrav krever handling

Les mer

– I kombinasjon med adiabatisk kjøling kan det leveres et langt mindre kompressoranlegg. Det gir lavere investeringskostnader, lavere drift og et mer stabilt anlegg over tid. 

Mads Mysen, minner om at for høy temperatur innendørs handler om mer enn komfort. 
– Vi ser at temperaturen påvirker både helse og yteevne. For eldre og syke kan varme dager være direkte helseskadelige. For barn i skolen kan det redusere konsentrasjonen betydelig. 

Både Mysen og Braskerud er klare på at tiden nå er inne for å tenke nytt. 
– Vi må ta innover oss at det også i Norge blir varmere, sier Mysen. Vi må planlegge for en virkelighet der hetebølger også rammer oss, og der byggene våre må håndtere et klima som allerede har endret seg.