Ny energimerkeskala fra 2026: Fremdeles stor usikkerhet

– Endringen blir mer merkbar enn mange tror. Noen bygg vil hoppe opp et hakk, andre kan falle ned. Det sier Maria Korsgren, fagspesialist for energi i GK. 

Mer oversiktlig 

– Den største forskjellen er enkelhet. Bygg går fra to karakterer til én samlet vurdering, og den tar hensyn til både energibruk og hvilke energikilder du bruker. Det gjør det lettere å forstå helheten, og lettere å sammenligne bygg, sier Korsgren. 

Hun understreker at den nye metoden vil slå ulikt ut i markedet. 

– Det er ikke nødvendigvis de dårligste byggene som får den dårligste karakteren. Løsninger som avlaster kraftsystemet vil få bedre uttelling enn før. Dermed vil flere bygg faktisk få en bedre karakter enn i dag. 

Se også:

Energioptimalisering i bygg

Les mer

Bedre karakter betyr ikke lavere energibruk 

Korsgren ser allerede en misforståelse spre seg i markedet: at en bedre bokstavkarakter automatisk betyr lavere energiforbruk. 

– Slik er det ikke. Energimerket er en beregning. Den sier ingenting om hvordan bygget faktisk driftes fra dag til dag, sier hun. 

Hun peker på at feil drift står for en stor del av energitapet i norske næringsbygg skyldes komponenter som ikke gjør jobben sin. Eksempelvis ventiler som henger, varme og kjøling som jobber mot hverandre og driftstider som ikke er justert etter bruk. 

Alt dette gir unødvendig høyt forbruk sier hun. 

– Når vi optimaliserer anleggene riktig, ser vi ofte store besparelser uten større investeringer. Det er her den reelle energigevinsten ligger. De som jobber systematisk med dette nå, vil stå langt sterkere når energimerket får større betydning for pris, lån, leieavtaler og attraktivitet i markedet. 

SD og EOS er helt avgjørende 

En nøkkel til å oppdage feil og hente ut besparelser ligger i kombinasjonen av SD-anlegg og energioppfølgingssystemer. 

– SD viser hva bygget skal  gjøre. EOS viser hva bygget faktisk  gjør. Først når du kobler de to sammen, ser du mønstrene. Når forbruket går opp, hva som trigget det, og hvilke tiltak som gir effekt. Da blir optimalisering både enkelt og målbart, sier Korsgren. 

Hun beskriver denne innsikten som et konkurransefortrinn. 

Se også:

Energioppfølgingssystem (EOS)

Les mer

Enormt potensiale 

Tall fra Enova viser at norske yrkesbygg kan spare opptil 8 TWh i året med riktige tiltak – strømmengden over en halv million husstander bruker på ett år. 

– Det tallet sier alt. Her ligger et enormt potensial, både økonomisk og klimamessig. Og mye av det kan hentes ut lenge før man går løs på de store, tunge investeringene, sier Korsgren. 

Start nå 

GK får stadig flere henvendelser fra byggherrer og eiendomsforvaltere som vil vite hvordan den nye merkingen vil slå ut for deres portefølje. Korsgren oppfordrer alle til å gjøre samme øvelse: 

– Begynn med å skaffe oversikt. Se på dagens energimerker, og vurder hvilke bygg som kan falle og hvilke som kan stige. Deretter bør du hente ut de raske gevinstene gjennom best mulig drift. Det er den mest lønnsomme starten, og den beste forberedelsen før den nye skalaen trer i kraft. 

Korsgren avslutter: 

–De som begynner nå, får lavere kostnader og bedre posisjon i et marked som bare blir mer krevende. 

Tror du et samarbeid med GK om energieffektivisering kan være god løsning for din kommune eller bedrift?

Ta kontakt med ditt nærmeste GK-kontor.