GK leverer varme til 3D-printet betongbru på NTNU

I Sem Sælands vei på NTNU Gløshaugen er fremtidens byggemetoder i ferd med å ta fysisk form. Her tester Statsbygg og Veidekke 3D-printing av betong i et reelt byggeprosjekt. Blant elementene som produseres er en gangbru, en trapp og punktfundamenter.

GK er valgt som leverandør av varme i både brua og trappen. 

– Dette er et veldig spennende prosjekt å få være en del av. Det er ikke hver dag vi får bidra til en 3D-printet betongbru, sier prosjektleder i GK John Ivar Onsøien. 

Et Statsbygg-initiativ 

Prosjektet er en del av NTNU Campussamling og er initiert av Statsbygg. Formålet er å teste hvordan 3D-printing av betong kan brukes i et faktisk byggeprosjekt, og hva bransjen kan lære av en ny produksjonsform. 

Gangbrua med trapp og punktfundament printes «next to site». Prosjektet utforsker blant annet utforming, design, bæreevne, armering og integrering av tekniske elementer i støp. Statsbygg finansierer prosjektet og sørger for at læringen kommer bygg- og anleggsnæringen til gode. 

– Dette er først og fremst et innovasjonsprosjekt. Statsbygg tar en tydelig rolle ved å teste ny teknologi i praksis, og det gjør det mulig for flere aktører å lære. For GK er det viktig å være tett på prosjekter der nye byggemetoder prøves ut, sier Onsøien. 

Varme som del av konstruksjonen 

GKs leveranse omfatter varme i gangbrua og i trappen. Målet er å bidra til trygg ferdsel og redusere utfordringer med is og snø gjennom vinteren, slik at både dagens og fremtidens akademikere kommer seg trygt til og fra bygget – og kan la friksjon, fysikk og gravitasjon forbli teori, ikke praksis. 

Se også:

Vellykket oppgradering av tekniske anlegg ved USN Porsgrunn

Les mer

Samtidig skiller prosjektet seg fra mer tradisjonelle leveranser. Når betongen 3D-printes lag for lag, må tekniske installasjoner planlegges og integreres på en måte som passer både konstruksjonen, produksjonsformen og den ferdige bruken. 

– I et slikt prosjekt handler det ikke bare om å levere varme. Det handler også om å forstå hvordan tekniske fag kan integreres i en ny byggemetode, sier Onsøien. 

Teknologi som peker fremover 

3D-printing av betong er fortsatt lite utbredt i Norge, men teknologien har fått økt oppmerksomhet fordi den kan åpne for mer presis bygging, nye former og lavere materialbruk. I prosjektet på NTNU skal det blant annet undersøkes om 3D-printing kan gi raskere byggetid, mindre prosjektering, lavere karbonfotavtrykk og mindre behov for personell. 

– Det er spennende å få være med på utviklingen av 3D-printet betong i Norge. Det er svært verdifullt at Statsbygg, gjennom campussamlingsprosjektet, legger til rette for storskala tester av 3D-printede betongelementer som skal inngå i forskningen min ved NTNU, sier doktorgradsstipendiat ved institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU Karoline Mikalsen. 

Hun forsker på nye bruksområder for 3D-printet betong, med særlig fokus på beskyttelseskonstruksjoner. 

– Det er et område i en annen ende av skalaen sammenlignet med mange av de etablerte bruksområdene, men som likevel drar nytte av de samme fordelene, som rask byggetid, gode optimaliseringsmuligheter og lavere karbonfotavtrykk. 

Se også:

GK signerer ny rammeavtale med Universitetet i Bergen

Les mer

For GK handler deltagelsen også om å være med der utviklingen skjer. 

– Bygg blir mer digitale, mer komplekse og mer tverrfaglige. Da må også vi som teknisk entreprenør forstå hvordan våre leveranser fungerer inn i nye produksjonsmetoder, sier Onsøien. 

Han mener prosjektet viser hvor viktig de tekniske fagene blir når byggenæringen skal ta i bruk nye løsninger. 

– Det er lett å la seg fascinere av selve 3D-printingen. Men for at slike prosjekter skal fungere i praksis, må også varme, lys, sikkerhet, drift og vedlikehold løses godt, avslutter Onsøien.