Klimagassregnskap og miljødeklarasjon - Hvordan bli et klimaforbilde​?

Oppgaven er tenkt løst av en masterstudent fra studie Energi og Miljø i bygg ved OsloMet eller Energi og Miljø ved NTNU.

Klimagassutslipp fra tekniske installasjoner er i liten grad dokumentert, men den dokumentasjonen vi har tyder på utslippene utgjør en betydelig andel av byggenes totale utslipp. Målsettingen med denne oppgaven er å kartlegge omfang av klimagassutslipp fra tekniske installasjoner og vurdere innføring av miljødeklarasjon (EPD) som virkemiddel for å redusere klimagassutslippene og forbedre miljøegenskapene. Oppgaven skal besvare: Hvordan kan innføring av miljødeklarasjon redusere klimagassutslipp og bedre miljøegenskapene til tekniske installasjoner i bygg? Oppgaven gjøres i samarbed med FME ZEN og EPD Norge. 

Kontaktperson/intern veileder i GK er Mads Mysen,
Mads er også professor på OsloMet

GK-klimatisering med Lindinvent​

Oppgaven er tenkt løst av en bachelorgruppe fra studie Energi og Miljø i bygg ved OsloMet.

Lindinvent blir oppgradert med Inoffix med muligheter for å endre temperatursett-punkt, solskjerming og med annen funksjonalitet som renholdsbestilling. Oppgaven består i å beskrive, teste og analysere Inoffix og besvare: Gir personlig klimatisering bedre oppfattet inneklima? Gir funksjonaliteten totalt sett en bedre opplevelse for brukeren? Hvordan påvirker dette energibruk og driftskostnader? Kan grensesnittet og Inoffix forbedres og utvikles med mer funksjonalitet?

Kontaktperson/intern veileder i GK er Kim Andre Olaussen,

Analyse av forbrukere i elektrosystemer med bruk av maskinlæring

Oppgaven er tenkt løst av en bachelorgruppe fra studie Elektroingeniør, spesialisering innen elektronikk og sensorsystemer på NTNU i Trondheim og/eller en Bachelorgruppe ved Dataingeniør, spesialisering innen systemutvikling ved NTNU Trondheim.

GK har jobbet en periode med kunstlig intelligens - maskin læring, basert på vår platform GK-Cloud. En platform som i dag henter store mengder data fra over 500 bygg i Norden. GK-Cloud er trolig nordens største platform for smarte bygg. Denne oppgaven er relatert til elektroinstallasjoner i bygg.

Data fra moderne måleteknologier legger igjen signaturer som med maskinlæring kan gi oss informasjon om ulike forbrukere i byggene – formålsfordelt energimåling. Med denne signatur og algoritmer kan vi bidra til mer bærekraftige bygg ved å forenkle instrumenteringen. Vi ønsker at studentene tar begreper som NIALM (Non-Intrusive Appliance Load Monitoring), NILM (Non-Intrusive Load Monitoring)  inn i moderne algoritme tenking og utvikler konsept rundt dette.  Vi ønsker at studentene starter med datainnsamling fra nettanalysatorer på bygg og foretar analyse av disse med maskinlærings algoritmer for dokumentasjon. Oppgaven kan også gjerne utvides til presentasjon av resultater i adaptive dashboard løsninger som vår GK-Cloud platfrom allerede har etablert funksjonalitet for.

GK med egen fagekspertise, og våre samarbeidspartner, har dyktige medarbeider som vil stå til disposisjon som rådgivere.

Stikkord: Elektrofag, Automatisering, Kommunikasjonsteknologier, IT software utvikling (MQTT, JSON, Pyton, API, industriprotokoller), Maskin læring.

Kontaktperson/intern veileder fra GK er Knut Ivar Grue

 

 

Hvilke måleparametre kan identifisere et servicebehov før et eventuelt havari og gi et mer energieffektivt bygg gjennom hele byggets levetid?

Oppgaven er tenkt løst av en bachelorgruppe fra studie Energiteknologi på HVL.

For at et bygg skal nå sitt fulle potensiale i hele byggets levetid, være bærekraftig og energieffektivt er det viktig med godt vedlikehold og god service på tekniske anlegg. I dag baseres dessverre mye av vedlikeholdet og service på når ting ikke fungerer eller maskinhavari. GK ønsker å måle og beregne KPIer («Key Performance Indicator» som identifiserer vedlikeholdsbehov før havari. Studenten/gruppen skal kartlegge de vanligst havaribaserte hendelsene og identifisere målbare parametre som sammen med levetids- og konsekvensbetraktning kan gi nye og bedre KPIer for et bedre behovsstyrt vedlikehold. KPIene kan også brukes for å identifisere kritiske servicepunkter før servicebesøk og danne grunnlag for mer målrettet og effektiv service. Resultatet av oppgaven vil være avgjørende for videreutvikling av vårt servicekonsept.

Kontaktperson/intern veileder i GK er: Ole Eide,   

Hvordan kan vi forlenge levetid og øke kvaliteten av elektriskutstyr i en el-installasjon for å bli et mer bærekraftig og miljøvennlig anlegg? 

Oppgaven er tenkt løst av en masterstudent ved Energi og Miljø, spesialisering innen energi og miljøanalyse ved NTNU i Trondheim.

Levetid (*), miljø og kvalitet til elektriske komponenter for bruk i el-installasjonen i et bygg er ikke godt nok dokumentert fra produsenten og fra byggets krav/behov. Formålet er å sikre gode miljøfremmede valg i el-leveranser hvor det settes søkelys på bærekraft, sirkulær økonomi og lave driftskostnader. Her ønsker vi også at studenten fremviser en måte/metode/skille/sammenligning for riktig valg av komponentutstyr og installasjonsmetode som påvirker levetiden. Mulige problemstillinger kan være at ulik elektronikk med samme funksjon ha ulike kvalitetsforskjeller og mer utsatt for miljøpåvirkning (temperatur, fukt osv.) slik at levetiden ofte er/blir svært ulik. Det er ønskelig at studenten ser dette opp imot enkelte utvalgte utfordringer/krav innen NEK 400 og NEK 700, og forventningene i ulike miljøprogram (BREEAM osv.), sirkulær økonomi, CO2 (DELC), garantiordninger, retur og avfallsordninger ift. livsløpsanalyser for tekniske komponenter.

*ulike levetidsdefinisjoner: Teknisk-, funksjonell-, økonomisk og estetisk levetid. (m fl)

Kontaktperson/intern veileder i GK er Tor-Kenneth Skjønneborg

   

Hvordan optimalisere en integrering av varmepumpe i energisentraler?

Oppgaven er tenkt løst av en Fagskolegruppe ved Kulde- og varmepumpeteknikk ved Trondheim Fagskole.

Mulige temaer kan være:

  • Dimensjonerings- og driftskriterier som er med på å påvirke en VP’s effektfaktor.
  • Veiledning for valg av rett kuldemedium til VP-installasjon i bygg med ulike temperatursystem.
  • Hvilke faktorer er med på å påvirke levetid på en VP-installasjon?
  • Hvordan kan man redusere risiko for kuldemedielekkasje i VP-anlegg? Installasjonsfasen og driftsfasen.
  • Betraktninger om behov for akkumulering av varme i fm en VP-installasjon vurdert mot plassering av reguleringsføler og hysterese på reguleringsføler.
  • Hvilket styringsregime er optimalt på sirkulasjonspumper i primærkrets og grenkretser der VP er integrert
  • Elektrisk avriming kontra varmgassavriming i L/V-VP-installasjoner: Fordeler, ulemper og økonomiske aspekt
  • Energiøkonomiske konsekvenser ved indirekte varmeoverføring til primærkrets kontra direkte varmeoverføring
  • Kartlegging av service- og vedlikeholdsbehov i ulike VP-installasjoner: Ukentlig, månedlig, årlig. Prosentvis andel av VP’s besparelse.
  • Overhetningens påvirkning på sugetrykk – hvor lav overhetning er det mulig å regulere på med dagens ekspansjonsventiler?
  • Økonomisk optimale temperaturdifferanser i varmevekslere i VP-anlegg – vil de være like som i tradisjonelle kuldeanlegg?
  • Sammenligning av sugetrykk over tid i VP-installasjoner med ulike varmekilder – luft, (sjø)vann, borehull.
  • Suksesskriterier for å lykkes med luft som varmekilde. Avriming, støy, korrosjon, vær og vind.
  • Kartlegging av energiforbruk i offentlige bygg med vannbåren varme – hvilket temperatursystem har de ulike byggene. Investeringskost og energibesparelse ved VP-installasjon.
  • Nødvendig kapasitetsregulering i VP-anlegg med luft som varmekilde sammenlignet med mer temperaturstabile varmekilder.
  • Energitap og driftsutfordringer knyttet til frekvensstyrte kompressorer.
  • Hvor god er varmepumpa? Minimum instrumentering av en VP-installasjon.
  • Flytskjema der VP installeres i eksisterende bygg. Hvor lite ombygginger er det mulig å gjøre?
  • Tommelfingertall for beregning av nødvendig varmeytelse og energidekningsgrad i bygg oppført i ulike byggtekniske forskrifter og klimasoner.

Kontaktperson/intern veileder i GK er Anders Johansen,

Hvordan skal vi gjenbruke energi fra IT-Kjøling?

Oppgaven er tenkt løst av en masterstudent ved Energi og Miljø, spesialisering innen Energi- og Prosessteknikk ved NTNU i Trondheim.

Vi ser et potensial for gjenbruk av varmeenergien fra IT-kjøling, for eksempel der større datahaller med IT-kjøling ligger nær annen bebyggelse, næringsvirksomhet osv.. Oppgaven kan vurdere:

  • ulike tilnærminger for best mulig utnyttelse av energi

  • Ulike tekniske løsninger, fordeler og ulemper

  • Økonomiske modeller for å vurdere om dette vil være lønnsomme investeringer.

Kontaktperson/intern veileder i GK er Frode Børresen  
Veileder fra NTNU er Trygve Magne Eikevik

Hvordan bør man standardisere og/eller modulære energisentraler?

Oppgaven er tenkt løst av en masterstudent ved Energi og Miljø, spesialisering innen Energi- og Prosessteknikk ved NTNU i Trondheim.

Hvordan bør man standardisere og/eller modulære energisentraler for å serve større bygg, bygningskomplekser eller næringsparker.

Oppgaven vil kunne omfatte områder som dimensjonering av:

  • Behov, evt optimalisering av størrelse på modul.

  • Valg av kuldemedium og teknisk løsning.

  • Økonomisk modell for når dette er et lønnsomt tiltak kombinert med ulike finansieringsmodeller.

Kontaktperson/intern veileder i GK er Frode Børresen  
Veileder fra NTNU er Trygve Magne Eikevik

Automatisk vurdering og tuning av regulerings-parametere for bygg via algoritmer/maskinlæring

Oppgaven er tenkt løst av en bachelorgruppe fra studie ved Automatisering med robotikk ved HVL.

Et typisk bygg består av et hav av forskjellige reguleringsprosesser/PID-sløyfer. Enten det er temperaturer, lufttrykk, luftkvalitet, luftmengde, vanntrykk, m.m.

Ved igangkjøring av tekniske anlegg testes- og plottes reguleringsparametere ofte inn manuelt. Valg av reguleringsparametere baserer i større grad på erfaring, prøving og feiling, fremfor valg basert på beregninger. Innreguleringen vil derfor kunne variere fra anlegg til anlegg og fra person til person. Selv om vi oppnår en god regulering ved innregulering vil de optimale driftsparametere likevel kunne endre seg over tid, avhengig av faktorer som utetemperatur, fremtidige ombygginger, utskiftning av utstyr, ol. Dersom tekniske anlegg ikke kjører under optimale driftsparametere, vil kundene våre kunne oppleve økt energiforbruk og unødvendig slitasje på komponenter.

 

Oppgaven kan deles inn i følgende mål:

* Utarbeide en algoritme (program) for å avdekke uheldig regulering (pendling) eller treg regulering, basert på loggdata.

* Implementere denne algoritmen inn i en reguleringsblokk som tilpasser egne reguleringsparametere dersom algoritmen avdekker pendling eller for treg regulering.

* Utrede muligheten for å benytte maskinlæringsalgoritmer for å identifisere hvilke faktorer som påvirker de forskjellige reguleringene samt en eventuell implementering av dette.

* En kort utredning om hvordan utstyr blir utsatt for økt slitasje ved uheldig regulering, kontra optimal drift.

Oppgaven vil innebære programmering og det er en fordel om gruppen har en grei kontroll på dette. Det blir gitt innføring i våre rammeverk og bistand underveis for å få en vellykket implementering av kode.

Læringsutbytte

Gjennom denne oppgaven vil gruppen få anledningen til å lære om PID-regulatorens virkemåte i praksis, samt kunne prøve ut løsninger og eksperimentere med anlegg som er i drift. Reguleringssløyfer finner vi alle steder, i byggautomasjon, i prosessanlegg i industri, i bryggerier, på syltetøyfabrikker, i trykkøkningsstasjoner innen vann og avløp, cruisecontrol på en bil, droner, m.m. Læringsutbyttet fra denne oppgaven vil dermed kunne komme til nytte innen det meste av automasjonsfag og reguleringsteknikk.

Systemene vi benytter er i hovedsak:

- GK Cloud, GKs skyløsning produsert av piscada i Trondheim. Benyttes for visning, varsling og smart overvåkning av tekniske anlegg.

- Niagara, en plattform produsert av Tridium. Det meste av PLSer vi benytter i dag baserer seg på Niagara. Systemene er live-programmerbare og fleksible.

Kontaktperson/intern veileder fra GK er Jan Gunnar Ludvigsen

Rørsystemer: flere oppgaver rettet mot VVS linja NTNU

Oppgaven er tenkt løst av en bachelorgruppe fra studie Maskiningeniør, studieretning VVS ved NTNU.

Velg et av følgende temaer:

  1. Fordeler med å bruke kompositt- og plastrør

Ny teknologi har gitt oss rørtyper som Red-, Green-, Bluepipe, Blazemaster, 3S, PEX og flere andre. Hvilke samfunnsøkonomiske, økonomiske og miljømessige fordeler gir disse rørtypene over de rørtypene de erstatter funksjonsmessig?

  1. Har moderne avløpsrør like gode dempende egenskaper på lyd som de tradisjonelle avløpsrør?

GK ønsker å benytte 3S-rør fremfor MA rør grunnet miljøgevinst og arbeidsmiljøgevinst (reduserer tunge løft). Tidligere tester (bla Sintef og Multiconsult) har kommet frem til at lyddempende egenskaper er nokså like når rør henges opp etter produsentens anbefalinger, men hva skjer med lydegenskapene når de henges opp med standard klammer eller andre montasjemetoder som er mest vanlig på byggeplassen?

  1. Er 3-rørssystem fordelaktig over 5-rørssystem?

En større aktør innen byggebransjen er en sterk pådriver for at det tradisjonelle 5-rørssytemet erstattes med 3-rørssystem. De påstår dette forenkler og rimeliggjør installasjonen. Når alle komponenter et rørsystem består av er medtatt i sammenligningen; hvordan arter forskjellen seg mellom disse to rørsytemene?

  1. Dato for omstilling av drift i kombinerte varme- og kjøleanlegg

Flere bygg GK er involvert i byggingen med har et kombinert anlegg for kjøling eller oppvarming. To ganger i året skifter maskineriet mellom kjøledrift og varmedrift, men hvilke datoer i året vil være de beste å ta utgangspunkt i?

Kontaktperson/intern veileder fra GK er Kristian Trøan

Hvordan skrive oppgave med GK?

Oppgavene og frist for å søke vil bli formidlet til de utvalgte studiene via fagskole/høyskole/universitet. Om du/din gruppe vil skrive i samarbeid med oss så send:

- CV og foreløpige karakterer til alle på gruppen

- Søknad som inneholder:

  • motivasjon for oppgaven
  • hvordan du/dere tenker at oppgaven skal løses
  • tidsplan for oppgaven 

Søknad eller spørsmål kan sendes til 

Til hver oppgave er det definert fra hvilket studie det er ønskelig at oppgaven løses. Studerer du ikke en av disse linjene så kan du ta kontakt med oss og høre om vi har andre muligheter.

Custom sub menus