Studentoppgaver

GK har et godt samarbeid med noen av landets viktigste fagskoler, universiteter og høyskoler. Vi har tradisjon for å samarbeide med studenter som har fordypning innen et av våre interesseområder. Oppgavene gir stor nytteverdi for oss og flere av oppgavene er del av innovasjonsprosjekter internt hos oss. Flere av de som har skrevet oppgave hos oss tilbys fast jobb.
 

Kan personlig styrbar lufthastighet bedre termisk komfort i varme perioder?

Økt lufthastighet har en kjøleeffekt som potensielt kan erstatte temperaturbasert klimakjøling. GK har implementert dette i et bygg hvor brukerne av bygget har mulighet til å styre ventilasjonsdyser. Studenten/gruppen skal gjennom målinger, brukerundersøkelser og CFD-modellering evaluere om økt lufthastighet kan erstatte temperaturbasert klimakjøling og identifisere optimaliseringselementer. Denne oppgaven er knyttet til innovasjonsprosjektet vårt kalt SvalVent og resultatene vil brukes for videreutvikling av konseptet i GK.

Oppgaven vil bli et samarbeid mellom bachelor og masterstudent fra studie Energi og Miljø i bygg ved OsloMet.                        

Hva skal til for at den papirløse byggeplassen er effektiv?

Tradisjonelt sett så får fagarbeidere på byggeplass en papirtegning i målestokk 1:50 med dimensjoner, høyder og de nødvendige opplysningene på for å sette opp tekniske anlegg. Bransjen er i endring med papirløse byggeplasser hvor tradisjonelle papirtegninger er byttet ut med BIM modell på en «BIM kiosk», nettbrett eller PC. Vi møter utfordringer i dette arbeidet som for eksempel kø ved BIM kiosk som gir unødvendige fakturerbare timer, feil mål, vanskeligheter med å lese tegningen, oppdatering av modeller med mer. Hvordan bør GK tilpasse seg den nye digitale hverdagen? Hvordan skal informasjonsflyten nå helt ut til utførende ledd for å oppnå en optimal fremdrift, høy effektivitet og ingen feil? Oppgaven vil bli brukt som underlag for utvikling av best practice og arbeidsmetodikk på GKs byggeplasser.

Oppgaven er tenkt løst av en bachelorgruppe fra studie Energi og Miljø i bygg ved OsloMet.

Hvordan kan GK bruke lyd og kamera teknologi for å detektere og varsle prediktivt, service behov i tekniske rom?

 

GK Cloud er et skybasert system som viser byggets tekniske komponenter til ulike kunder som byggets eier, brukere og driftspersonell. GK Colud plattformen kjøres i dag i Google sitt skysystem og benytter det siste innen IT teknologi komponenter for å håndtere Big Data, AI (Kunstig intelligens), IOT systemer, API grensesnitt etc. for et meget stort antall av våre kunders installasjoner. Studenten/gruppen skal undersøke muligheter, kostnader, egnethet, besparelsespotensialet osv. ved å installere tekniske rom med slikt utstyr. Kjøre data fra dette utstyret igjennom algoritmer som skiller ut normale lyd og bilde mønster fra potensielle mønstre som kan indikere feilsituasjoner eller kommende feilsituasjoner. Oppgaven vil kunne bestå av algoritmeutvikling i samarbeid i med våre leverandører på software utvikling. Uttesting på en reell installasjon hos en av våre samarbeidende kunder eller i et av våre bygg. Oppgaven er koblet til vårt innovasjonsprosjekt Smarte Byggsignaturer og vil også inkludere samarbeid med vår leverandør på software utvikling, Piscada. Oppgaven vil bli brukt i GKs forretningsutvikling av digitale tjenester.

 

Oppgaven er tenkt løst av en bachelorgruppe fra studie Elektroingeniør, spesialisering innen automatisering og robotikk på NTNU i Trondheim.

Hvilke måleparametre er avgjørende for å få et energieffektivt bygg gjennom hele byggets levetid?

For at et bygg skal nå sitt fulle potensiale i hele byggets levetid, være bærekraftig og energieffektivt er det viktig med godt vedlikehold og god service på tekniske anlegg. I dag baseres dessverre mye av vedlikeholdet og service på når ting ikke fungerer eller maskinhavari. GK ønsker å måle og beregne KPIer («Key Performance Indicator» som identifiserer vedlikeholdsbehov før havari. Studenten/gruppen skal kartlegge de vanligst havaribaserte hendelsene og identifisere målbare parametre som sammen med levetids- og konsekvensbetraktning kan gi nye og bedre KPIer for et bedre behovsstyrt vedlikehold. KPIene kan også brukes for å identifisere kritiske servicepunkter før servicebesøk og danne grunnlag for mer målrettet og effektiv service. Resultatet av oppgaven vil være avgjørende for videreutvikling av vårt servicekonsept.

Oppgaven er tenkt løst av en bachelorgruppe fra studie energiteknologi på HVL.

Hva er mulighetene med kontinuerlig energi-kostnadsminimering basert på prisprediksjon og lastpåvirkning?

Vi har i dag mulighet til å innhente kunnskap om fremtidig energipris (f.eks. neste 24 timer), og påvirke bygningers energibruk. Vi ser for oss raskere og kraftigere svingning i energipris over døgnet, spesielt i området med begrenset kapasitet i el-nettet hvor aggressiv prisendring blir nødvendig for å dempe forbruket i kritiske perioder. Dette tror vi åpner et nytt marked for energi-kostnadsminimering som tjeneste. Studenten skal utrede mulighet og marked for kontinuerlig energi-kostnadsminimering basert på prisprediksjon og lastpåvirkning (dvs. energi og effektuttak i et eller flere bygg/nabolag) og da med flere typer energiformer. Oppgaven er koblet til GKs deltagelse i forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) og vil være ett ledd i vårt arbeid i denne gruppen.

Oppgaven er tenkt løst av en masterstudent ved Energi og Miljø, spesialisering innen klimatisering av bygninger ved NTNU i Trondheim.

På hvilken måte påvirker levetiden til elektriske komponenter et byggs bærekraft?

GK har oppdrag både i nybyggsfasen og ettermarked i service i eksiterende bygg. For å sikre god kvalitet i våre leveranser med bærekraftige bygg ønsker vi at studenten utforsker på hvilken måte riktig valg av utstyr, løsning og installasjonsmetode kan begrense utskifting og øke forventet levetid? Mulige problemstillinger kan være at elektronikk er mer utsatt for kvalitetsforskjeller og miljø (temperatur, fukt osv.) slik at levetiden ofte er svært ulik og/eller EE avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Det er ønskelig at studenten en eller fler utfordringer innen NEK 400 og NEK 700, LCC i bygg, Breeam og lignende miljøprogram, CO2 (DELC), Garantiordninger, Kravspesifikasjoner fra byggherre, Bygg forskrifter, Retur og avfallsordninger ift. livsløpsanalyser for tekniske komponenter.

Oppgaven er tenkt løst av en masterstudent ved Energi og Miljø, spesialisering innen energi og miljøanalyse ved NTNU i Trondheim.

Kulde

Oppgaven er tenkt løst av en masterstudent ved Energi og Miljø, spesialisering innen energi- og prosessteknikk ved NTNU i Trondheim.

Rør

Oppgaven er tenkt løst av en bachelorgruppe ved Maskiningeniør, spesialisering VVS ved NTNU i Trondheim.

Elektro

Oppgaven er tenkt løst av en Bachelorgruppe ved Elektroingeniør, spesialisering innen elkraft ved NTNU i Trondheim.

Hva er fordeler og ulemper med bruk av automasjon av rom/soner?

Flere og flere leverandører kommer med utstyr (romkontrollere, lysarmaturer, solavskjerming etc.) som kan kobles direkte mot IKT infrastruktur i byggene. Det er ønskelig at studenten/gruppen ser på fordeler og ulemper inkl. kostnadsvurderinger på bruk av denne teknologi vs. mere tradisjonelle løsninger. Dette inkluderer også sammenligning mot fabrikkproduserte konsepter for "komplette" romkontrolløsninger som bl.a. kan leveres med egne WEB baserte betjeningsmuligheter. Videre er det ønskelig at man etablerer en test og verifikasjon av egnede produkter i lab. eller i et GK prosjekt. Det er interessant og vurdere løsningene man finner med tanke på at leietakere i byggene selv kan påvirke sitt romklima mm. med smarte betjeningsløsninger.

Oppgaven er tenkt løst av en Bachelorgruppe ved Automatisering med robotikk ved HVL.

Elektro

Oppgaven er tenkt løst av en Fagskolegruppe ved Elektro ved Fagskolen i Oslo og Akershus.

Rør

Oppgaven er tenkt løst av en Fagskolegruppe ved KEM ved Fagskolen Innlandet.

Hvordan optimalisere en integrering av varmepumpe i energisentraler?

  • Mulige temaer kan være:
    • Dimensjonerings- og driftskriterier som er med på å påvirke en VP’s effektfaktor
    • Veiledning for valg av rett kuldemedium til VP-installasjon i ulike bygg
    • Hvilke faktorer er med på å påvirke levetid på en VP-installasjon
    • Hvordan kan man redusere risiko for kuldemedielekkasje i VP-anlegg
    • Når inntreffer behov for akkumuleringstank i fm en VP-installasjon
    • Hvilket styringsregime er optimalt på sirkulasjonspumper i primærkrets og grenkretser der VP er integrert
    • Elektrisk avriming kontra varmgassavriming i L/V-VP-installasjoner: Fordeler, ulemper og økonomiske aspekt
    • Energiøkonomiske konsekvenser ved indirekte varmeoverføring til primærkrets kontra direkte varmeoverføring
    • Kartlegging av service- og vedlikeholdsbehov i ulike VP-installasjoner: Ukentlig, månedlig, årlig. Prosentvis andel av VP’s besparelse.
    • Overhetningens påvirkning på sugetrykk – hvor lav overhetning er det mulig å regulere på
    • Sammenligning av sugetrykk gjennom et år i VP-installasjoner med ulike varmekilder – luft, (sjø)vann, borehull

Oppgaven er tenkt løst av en Fagskolegruppe ved Kulde- og varmepumpeteknikk ved Trondheim Fagskole.

 

Fornybar energi på havbruk - Elektro?

Oppgaven er tenkt løst av enBachelorgruppe ved Elkraftteknikk ved UiT, Narvik.

Hvordan skrive oppgave med GK?

Oppgavene og frist for å søk vil bli formidlet til de utvalgte studiene via fagskole/høyskole/universitet. Om du/din gruppe vil skrive i samarbeid med oss så send:

- CV og foreløpige karakterer til alle på gruppen

- Søknad som inneholder:

  • motivasjon for oppgaven
  • hvordan du/dere tenker at oppgaven skal løses
  • tidsplan for oppgaven 

Søknad eller spørsmål kan sendes til 

Custom sub menus