Hvilke dimensjoneringskriterier bør brukes for ventilasjon med ringledninger?

Oppgaven er tenkt løst av en masterstudent fra studie Energi og Miljø i bygg ved OsloMet.

Ringledninger brukes mye av GK med stort hell, men det finnes ikke dokumentasjon eller dimensjoneringskriterier. GK har tilgang til flere bygg hvor ringledninger brukes. Studenten/gruppen kan få tilgang til flere bygg og gjøre undersøkelser på disse for å beskrive eksisterende løsninger, dokumentere funksjon og foreslå dimensjoneringskriterier.

Kontaktperson/intern veileder i GK er Mads Mysen,
Mads er også professor på OsloMet og veileder fra OsloMet       

Frist for å ta kontakt om denne oppgaven er: 1. november!

Hva skal til for at den papirløse byggeplassen er effektiv?

Oppgaven er tenkt løst av en bachelorgruppe fra studie Energi og Miljø i bygg ved OsloMet og en Fagskolegruppe ved KEM ved Fagskolen Innlandet. Vi ønsker 2 synspunkter på problemstillingen og har ikke sett for oss et samarbeid mellom disse gruppene.

Tradisjonelt sett så får fagarbeidere på byggeplass en papirtegning i målestokk 1:50 med dimensjoner, høyder og de nødvendige opplysningene på for å sette opp tekniske anlegg. Bransjen er i endring med papirløse byggeplasser hvor tradisjonelle papirtegninger er byttet ut med BIM modell på en «BIM kiosk», nettbrett eller PC. Vi møter utfordringer i dette arbeidet som for eksempel kø ved BIM kiosk som gir unødvendige fakturerbare timer, feil mål, vanskeligheter med å lese tegningen, oppdatering av modeller med mer. Hvordan bør GK tilpasse seg den nye digitale hverdagen? Hvordan skal informasjonsflyten nå helt ut til utførende ledd for å oppnå en optimal fremdrift, høy effektivitet og ingen feil? Oppgaven vil bli brukt som underlag for utvikling av best practice og arbeidsmetodikk på GKs byggeplasser.

Kontaktperson/intern veileder i GK er Paal Haaberget,

Hvordan kan GK bruke lyd- og kamerateknologi for å detektere behov for service i tekniske rom?

Oppgaven er tenkt løst av en bachelorgruppe fra studie Elektroingeniør, spesialisering innen automatisering og robotikk på NTNU i Trondheim.

I dag baseres dessverre mye av det tekniske vedlikeholdet og service i bygg på når ting ikke fungerer eller maskinhavari. Ambisjonen er å utføre service før totalt havari inntrer og vi tror at lyd- og kamerateknologi kan brukes for å forutse behovet for service. GK har i dag et skybasert system, GK Cloud, som viser byggets tekniske komponenter til ulike kunder som byggets eier, brukere og driftspersonell. GK Cloud plattformen kjøres i dag i Google sitt skysystem og benytter det siste av komponenter innen IT-teknologi for å håndtere Big Data, AI (Kunstig intelligens), IOT systemer, API grensesnitt etc. for et meget stort antall av våre kunders installasjoner. Studenten/gruppen skal undersøke muligheter, kostnader, egnethet, besparelsespotensialet osv. ved å installere tekniske rom med slikt utstyr. Studentene/gruppen skal kjøre data fra dette utstyret igjennom algoritmer som skiller ut normale lyd og bilde mønster fra potensielle mønstre som kan indikere feilsituasjoner eller kommende feilsituasjoner. Oppgaven vil kunne bestå av algoritmeutvikling i samarbeid i med våre leverandører på softwareutvikling. Uttesting på en reell installasjon hos en av våre samarbeidende kunder eller i et av våre bygg. Oppgaven er koblet til vårt innovasjonsprosjekt Smarte Byggsignaturer og vil også inkludere samarbeid med vår leverandør på softwareutvikling, Piscada. Oppgaven vil bli brukt i GKs forretningsutvikling av digitale tjenester.

Kontaktperson/intern veileder fra GK er Knut Ivar Grue 

 

Hvilke måleparametre kan identifisere et servicebehov før et eventuelt havari og gi et mer energieffektivt bygg gjennom hele byggets levetid?

Oppgaven er tenkt løst av en bachelorgruppe fra studie Energiteknologi på HVL.

For at et bygg skal nå sitt fulle potensiale i hele byggets levetid, være bærekraftig og energieffektivt er det viktig med godt vedlikehold og god service på tekniske anlegg. I dag baseres dessverre mye av vedlikeholdet og service på når ting ikke fungerer eller maskinhavari. GK ønsker å måle og beregne KPIer («Key Performance Indicator» som identifiserer vedlikeholdsbehov før havari. Studenten/gruppen skal kartlegge de vanligst havaribaserte hendelsene og identifisere målbare parametre som sammen med levetids- og konsekvensbetraktning kan gi nye og bedre KPIer for et bedre behovsstyrt vedlikehold. KPIene kan også brukes for å identifisere kritiske servicepunkter før servicebesøk og danne grunnlag for mer målrettet og effektiv service. Resultatet av oppgaven vil være avgjørende for videreutvikling av vårt servicekonsept.

Kontaktperson/intern veileder i GK er: Ole Eide,   

Hva er mulighetene med kontinuerlig energi-kostnadsminimering basert på prisprediksjon og lastpåvirkning?

Oppgaven er tenkt løst av en masterstudent ved Energi og Miljø, spesialisering innen klimatisering av bygninger ved NTNU i Trondheim.

Vi har i dag mulighet til å innhente kunnskap om fremtidig energipris (f.eks. neste 24 timer), og påvirke bygningers energibruk. Vi ser for oss raskere og kraftigere svingning i energipris over døgnet, spesielt i området med begrenset kapasitet i el-nettet hvor aggressiv prisendring blir nødvendig for å dempe forbruket i kritiske perioder. Dette tror vi åpner et nytt marked for energi-kostnadsminimering som tjeneste. Studenten skal utrede mulighet og marked for kontinuerlig energi-kostnadsminimering basert på prisprediksjon og lastpåvirkning (dvs. energi og effektuttak i et eller flere bygg/nabolag) og da med flere typer energiformer. Oppgaven er koblet til GKs deltagelse i forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) og vil være ett ledd i vårt arbeid i denne gruppen.

Kontaktperson/intern veileder i GK er Jonas Stokkeland Fuglseth,
Veileder fra NTNU er Natasa Nord

På hvilken måte påvirker levetiden til elektriske komponenter et byggs bærekraft?

Oppgaven er tenkt løst av en masterstudent ved Energi og Miljø, spesialisering innen energi og miljøanalyse ved NTNU i Trondheim.

GK har oppdrag både i nybyggsfasen og ettermarked i service i eksisterende bygg. For å sikre god kvalitet i våre leveranser med bærekraftige bygg ønsker vi at studenten utforsker på hvilken måte riktig valg av utstyr, løsning og installasjonsmetode kan begrense utskifting og øke forventet levetid? Mulige problemstillinger kan være at elektronikk er mer utsatt for kvalitetsforskjeller og miljø (temperatur, fukt osv.) slik at levetiden ofte er svært ulik og/eller EE avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Det er ønskelig at studenten tar for seg en eller fler utfordringer knyttet til NEK 400 og NEK 700, LCC i bygg, Breeam og lignende miljøprogram, CO2 (DELC), Garantiordninger, Kravspesifikasjoner fra byggherre, Bygg forskrifter, Retur og avfallsordninger ift. livsløpsanalyser for tekniske komponenter.

Kontaktperson/intern veileder i GK er Tor-Kenneth Skjønneborg   

Hva er fordeler og ulemper med bruk av automasjon av rom/soner?

Oppgaven er tenkt løst av en Bachelorgruppe ved Automatisering med robotikk ved HVL.

Flere og flere leverandører kommer med utstyr (romkontrollere, lysarmaturer, solavskjerming etc.) som kan kobles direkte mot IKT infrastruktur i byggene. Det er ønskelig at studenten/gruppen ser på fordeler og ulemper inkl. kostnadsvurderinger på bruk av denne teknologien i forhold til mer tradisjonelle løsninger. Dette inkluderer også sammenligning mot fabrikkproduserte konsepter for "komplette" romkontrolløsninger som bl.a. kan leveres med egne WEB baserte betjeningsmuligheter. Videre er det ønskelig at man etablerer en test og verifikasjon av egnede produkter i lab. eller i et GK prosjekt. Det er interessant og vurdere løsningene man finner med tanke på at leietakere i byggene selv kan påvirke sitt romklima mm. med smarte betjeningsløsninger.

Hvordan optimalisere en integrering av varmepumpe i energisentraler?

Oppgaven er tenkt løst av en Fagskolegruppe ved Kulde- og varmepumpeteknikk ved Trondheim Fagskole.

Mulige temaer kan være:

  • Dimensjonerings- og driftskriterier som er med på å påvirke en VP’s effektfaktor.
  • Veiledning for valg av rett kuldemedium til VP-installasjon i bygg med ulike temperatursystem.
  • Hvilke faktorer er med på å påvirke levetid på en VP-installasjon?
  • Hvordan kan man redusere risiko for kuldemedielekkasje i VP-anlegg? Installasjonsfasen og driftsfasen.
  • Betraktninger om behov for akkumulering av varme i fm en VP-installasjon vurdert mot plassering av reguleringsføler og hysterese på reguleringsføler.
  • Hvilket styringsregime er optimalt på sirkulasjonspumper i primærkrets og grenkretser der VP er integrert
  • Elektrisk avriming kontra varmgassavriming i L/V-VP-installasjoner: Fordeler, ulemper og økonomiske aspekt
  • Energiøkonomiske konsekvenser ved indirekte varmeoverføring til primærkrets kontra direkte varmeoverføring
  • Kartlegging av service- og vedlikeholdsbehov i ulike VP-installasjoner: Ukentlig, månedlig, årlig. Prosentvis andel av VP’s besparelse.
  • Overhetningens påvirkning på sugetrykk – hvor lav overhetning er det mulig å regulere på med dagens ekspansjonsventiler?
  • Økonomisk optimale temperaturdifferanser i varmevekslere i VP-anlegg – vil de være like som i tradisjonelle kuldeanlegg?
  • Sammenligning av sugetrykk over tid i VP-installasjoner med ulike varmekilder – luft, (sjø)vann, borehull.
  • Suksesskriterier for å lykkes med luft som varmekilde. Avriming, støy, korrosjon, vær og vind.
  • Kartlegging av energiforbruk i offentlige bygg med vannbåren varme – hvilket temperatursystem har de ulike byggene. Investeringskost og energibesparelse ved VP-installasjon.
  • Nødvendig kapasitetsregulering i VP-anlegg med luft som varmekilde sammenlignet med mer temperaturstabile varmekilder.
  • Energitap og driftsutfordringer knyttet til frekvensstyrte kompressorer.
  • Hvor god er varmepumpa? Minimum instrumentering av en VP-installasjon.
  • Flytskjema der VP installeres i eksisterende bygg. Hvor lite ombygginger er det mulig å gjøre?
  • Tommelfingertall for beregning av nødvendig varmeytelse og energidekningsgrad i bygg oppført i ulike byggtekniske forskrifter og klimasoner.

Kontaktperson/intern veileder i GK er Anders Johansen,

Hvordan kan vi måle hva et bygg bruker energi på?

Oppgaven er tenkt løst av en bachelorgruppe fra studie Elektroingeniør, spesialisering innen Elkraftteknikk på NTNU i Trondheim.

Et bygg bruker strøm på mange komponenter, eks. PC, lys, kaffetrakter. GK ønsker å definere eksakt hva et bygg bruker strøm på og ser for oss at studentgruppen skal finne ut av hvordan type måleutstyr som egner seg best til dyptgående analyser av energiforsynings systemer. Vi ser for oss at vi kan bruke NILM (Nonintrusive load monitoring)/NIALM (nonintrusive appliance load monitoring) teknologi for å gi informasjon til vår skyløsning, GK Cloud. Oppgaven er et samarbeid med vår kunde Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) som vil stille sitt bygg til disposisjon for analyser og evt. utprøving av utstyr. NINAs mål er å forstå hvordan de bruker egen strømenergi for å kunne redusere energibruk og nå mål om bærekraftig bygg. 

Kontaktperson/intern veileder fra GK er Knut Ivar Grue 

Hvordan bør man standardisere og/eller modulære energisentraler?

Oppgaven er tenkt løst av en masterstudent ved Energi og Miljø, spesialisering innen Energi- og Prosessteknikk ved NTNU i Trondheim.

Hvordan bør man standardisere og/eller modulære energisentraler for å serve større bygg, bygningskomplekser eller næringsparker.

Oppgaven vil kunne omfatte områder som dimensjonering av:

  • Behov, evt optimalisering av størrelse på modul.

  • Valg av kuldemedium og teknisk løsning.

  • Økonomisk modell for når dette er et lønnsomt tiltak kombinert med ulike finansieringsmodeller.

Kontaktperson/intern veileder i GK er Frode Børresen  
Veileder fra NTNU er Trygve Magne Eikevik

Hvordan skal vi gjenbruke energi fra IT-Kjøling?

Oppgaven er tenkt løst av en masterstudent ved Energi og Miljø, spesialisering innen Energi- og Prosessteknikk ved NTNU i Trondheim.

Vi ser et potensial for gjenbruk av varmeenergien fra IT-kjøling, for eksempel der større datahaller med IT-kjøling ligger nær annen bebyggelse, næringsvirksomhet osv.. Oppgaven kan vurdere:

  • ulike tilnærminger for best mulig utnyttelse av energi

  • Ulike tekniske løsninger, fordeler og ulemper

  • Økonomiske modeller for å vurdere om dette vil være lønnsomme investeringer.

Kontaktperson/intern veileder i GK er Frode Børresen  
Veileder fra NTNU er Trygve Magne Eikevik

Hvordan skrive oppgave med GK?

Oppgavene og frist for å søk vil bli formidlet til de utvalgte studiene via fagskole/høyskole/universitet. Om du/din gruppe vil skrive i samarbeid med oss så send:

- CV og foreløpige karakterer til alle på gruppen

- Søknad som inneholder:

  • motivasjon for oppgaven
  • hvordan du/dere tenker at oppgaven skal løses
  • tidsplan for oppgaven 

Søknad eller spørsmål kan sendes til 

Til hver oppgave er det definert fra hvilket studie det er ønskelig at oppgaven løses. Studerer du ikke en av disse linjene så kan du ta kontakt med oss og høre om vi har andre muligheter.

Custom sub menus