Kontaktpersoner
I undersøkelsen som heter «Inneklima i arbeidslivet 2022», gjennomført av Respons Analyse på vegne av GK, kommer det frem at én av fire arbeidstagere plages av dårlig inneklima på jobb. Av de som jobber i undervisningsbygg, i barnehage eller i helsebygg og på sykehus oppgir hele fire av ti at de utsettes for dårlig eller svært dårlig inneklima.
Til tross for at arbeidsgiver ifølge arbeidsmiljøloven plikter å sikre et forsvarlig inneklima, vitner tallene ifølge fagdirektør i GK, Mads Myen, om at det gjøres alt for lite for å sikre de ansattes helse.
– Dårlig inneklima har lenge vært et utbredt problem på norske arbeidsplasser. En lignende undersøkelse fra LHL Astma og allergi fra 2017 viste at 40 prosent var misfornøyde med inneklima på jobben. At vi fortsatt ser samme tall innenfor flere sektorer i dag er trist, sier Mysen.
Tallene fra undersøkelsen viser at det er de som jobber i det offentlige, og særlig i kvinnedominerte yrker som helsearbeidere, lærere og barnehagepersonell som er de store inneklimataperne.
– Jeg er i tillegg bekymret for alle skoleelever og studenter som oppholder seg i undervisningsbygg med dårlig læringsmiljø, sier Mysen.
Se også:
Forskningsprosjektet DIGG-MIN-SKOLE – digg mitt inneklima
Les merKan gi helseplager
Det er særlig manglende eller dårlig ventilasjon, etterfulgt av feil innetemperatur som oppgis som viktigste årsaker til dårlig inneklima på jobb. 67 prosent av de som plages oppgir at de blir tunge hodet, og nesten halvparten får hodepine eller konsentrerer seg dårligere. I tillegg viser undersøkelsen at én av fem av de som utfordres av dårlig inneklima opplever luftveisplager som tørr, irritert hals eller hoste.
– Dårlig inneklima (naaf.no) kan bidra til sykdom og helseplager hos ansatte og elever. Konsekvenser kan blant annet være luftveisinfeksjoner og forverring av astma og allergier, sier fagsjef for inneklima i Norges Astma- og Allergiforbund, Kai Gustavsen.
Ifølge ham er utfordringen i dag at mange offentlige bygg ikke bare mangler gode ventilasjonssystemer, men lider av for dårlig forvaltning, drift og vedlikehold.
– Vi ser at dette er problemer som særlig gjør seg gjeldene i norske skoler og undervisningsbygg. Det samme gjelder også praktisk kunnskap om inneklima, samt hvordan skolen og byggeier kan utarbeide gode bestillinger av drifts- og vedlikeholdsavtaler, sier Gustavsen, som oppfordrer til å ta i bruk virksomhetens internkontroll- og FDV-system som skal inneholde veileder og prosedyrer for å kartlegge og måle inneklimaet i bygningen.
Se også:
Det lille ekstra bør vi få styre selv
Les merDyrt for arbeidsgiver
76 prosent av de som utfordres av dårlig inneklima på jobb oppgir at de plages ukentlig eller oftere ifølge undersøkelsen. For 13 prosent av de som utfordres er plagene så store at de vurderer å bytte jobb. I tillegg viser tallene at ti prosent av de som opplever dårlig inneklima på arbeidsplassen har tatt ut sykedager som en konsekvens av plagene.
– Når vi i tillegg har forskning som viser at godt inneklima gir økt produktivitet, er det liten tvil om at en investering i godt inneklima ikke bare øker trivselen og helsen til de ansatte, men også er økonomisk lønnsomt for arbeidsgiver, sier Mysen.
Nye ventilasjonssystemer er enklere å betjene, behovstilpasset, og virker når det er behov og der det er behov. Dette sikrer godt inneklima og behagelig innetemperatur med minimal energibruk.
– Med tanke på energikrisen og klimautfordringene vi står ovenfor, er det viktig at vi ikke sløser med strømmen. Energieffektive tiltak i bygg, som behovsstyrt ventilasjon, bedrer ikke bare inneklima for brukerne, men kan halvere energibruken til klimatisering sammenlignet med fast luftmengde. Vi ser at slike løsninger har et stort uutnyttet potensial på mange skoler, kontorer og helsebygg i dag, avslutter Mysen.
Se også:
Synspunkt | Høy strømpris legger til rette for lønnsomme klimagrep!
Les mer
Om undersøkelsen «Inneklima i arbeidslivet 2022»:
Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse for GK i juni 2022. Det er en landsdekkende undersøkelse med utgangspunkt i 1231 arbeidstakere mellom 18 og 66 år, utvalget er fordelt på kjønn, landsdel, inntekt, alder og utdanning. Dataene er vektet på befolkningstall fra SSB.