Han hadde ikke jobbet mange år som elektriker, den gang 26 år gamle Frode Skogli fra Raufoss, da han begynte å bli lei av å trekke kabler og montere brytere uten selv å ha peiling på hvordan ting fungerer.
 
– Jeg fant egentlig tidlig ut at jeg er en type som trenger å forstå hele bildet for å trives skikkelig i jobben. Så jeg begynte å utvide horisonten ved å søke meg til jobber som gikk mer i retning systemtekniker, ventilasjon og automasjon.
 
Det ble starten på til sammen, om ikke sammenhengende, 23 år i ulike avdelinger i GK – stadig på jakt etter ny kunnskap og ny fagekspertise. Samtidig som han jobbet fullt, fikk Skogli støtte både økonomisk og av ledelsen, i tillegg til dedikert tid til å videreutdanne seg. I 2015 fullførte han et kveldskurs som ga han tittelen kulde- og varmemontør.
 
– Støtten og tilretteleggingen fra arbeidsgiver den gangen har hatt mye å si for at jeg har fortsatt å kunne fylle på med kompetanse og utdanning. Men arbeidsgiver tjener også på dette. Arbeidstakere som er gode i jobben sin, er oppdaterte, lærevillige og nysgjerrige, og ikke redde for å ikke få til ting. Med kompetanse kommer en god jobbhverdag, illustrerer Skogli.

Se også:

Første med nytt fagbrev i ventilasjonsteknikk

Les mer

Balansen i kompetanseheving

HR-direktør Ekaterini Oscarsen i GK synes Skoglis perspektiver treffer spikeren på hodet. Hun forteller om en bransje som til enhver tid er under utvikling og som krever mye av de ansatte.
 
– I bygg- og anleggsbransjen er det hele tiden nye regelverk, direktiver, leveranser, produkter og oppdaterte krav til sikkerhet og miljøkrav. For ikke å snakke om digitaliseringen. Alle disse små endringene er det viktig at vi sørger for at folkene våre kan, kjenner til og vet hvordan de skal løse for at vi skal kunne levere den kvaliteten vi står inne for, sier hun, og legger til:
 
– Har vi ikke sertifiseringen og kunnskapen i bunnen, kan vi potensielt gjøre grove feil som gir oss reklamasjoner og dyrere prosjekter. 
 
I GK tilbys det til enhver tid rundt 120 fysiske eller digitale kurs til de ansatte, både valgfrie og obligatoriske. Noen er lavterskel, andre større og inngår gjerne i medarbeiderens utviklingsperspektiv. Selskapet har også en egen fagutviklingsavdeling hvis oppgave er å være oppdatert på det aller nyeste av krav og regelverk, og sørge for at dette kommer ut i organisasjonen, forteller HR-direktøren. Hun fremhever imidlertid viktigheten av balansen i kompetansehevingen. For hvem er det som har ansvaret for at de ansatte holder kunnskapene skarpe?
 
– Svaret, i hvert fall hos GK, er både arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi er avhengige av medarbeidere som tar initiativ og er opptatt av egen kompetanseutvikling, akkurat som Frode. Men det er jo en gi og ta-situasjon. En tett og god dialog mellom leder og medarbeider er svært viktig til å hjelpe å se behovene og verdien i å investere i de ansatte, forteller Oscarsen.

Se også:

Johnny (50 år) har tatt svennebrev som rørlegger

Les mer

Økte krav til fagkompetanse

GK leverer løsninger innen fagene ventilasjon, kulde, byggautomasjon, elektro og rør. På Gjøvik-avdelingen, der Skogli er en av 30 ansatte, er de først og fremst spesialister på inneklima, og ventilasjon og rør. I likhet med Oscarsen forteller Skogli om et fagfelt i stadig utvikling.
 
– Det skjer store ting hele veien. En moderne inneklimatekniker skal ha greie på automatikk, energiøkonomisering, kjøling og varmepumper, dette skal gjerne kunne samspille og overvåkes inn på et SD-anlegg. Det er ganske mye å holde seg oppdatert på, forteller han.
 
Det var også bakgrunnen for at ventilasjonstekniker ble etablert som en ny fagutdanning innen elektrofag i 2021. 

– Ordningen er organisert slik at den kan tas på ordinært vis, med to år på skolebenken og to år i lære, eller gjennom en praksiskandidatordning for de med minst fem års relevant arbeidserfaring, forklarer Espen Rønning, som er fagsjef i bransjeforeningen VKE (Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi).

Rønning forteller om et stort behov for fagutdannede innen ventilasjonsteknikk, både på grunn av den økende kompleksiteten i moderne ventilasjonsanlegg, men også fordi det kreves dersom man skal kunne lykkes med å bygge om og modernisere eldre aggregater.

Da Skogli fikk nyss om muligheten til å få formell kompetanse på det han faktisk jobbet med i hverdagen, var Skogli dermed ikke sen med å flagge interessen.
 
– Først og fremst fikk jeg igjen masse støtte og oppmuntring fra arbeidsgiver til å ta mitt tredje fagbrev. Så opplever jeg også at kundene våre setter pris på at vi kan fremlegge formelle kompetansebevis og at det gjør GK mer attraktive. I økende grad kreves det også i anbudene vi deltar i, forklarer Skogli.
 
For å melde seg opp til fagprøven må imidlertid alle praksiskandidater avlegge en krevende teoretisk eksamen. Med stor interesse for fagbrevet i Mjøsregionen, satte Ringsaker videregående skole, som har kulde-, varmepumpe og ventilasjonsteknikk som eget vg2-studie, opp et eget kveldskurs over 75 timer. Der forberedte så mange som 20 privatister seg til den teoretiske prøven.
 
– Det var meget vellykket og et godt organisert opplegg fra skolens side. På Gjøvik-avdelingen er det nå fire til som har tatt eksamen som ventilasjonstekniker, og enda tre til som planlegger å gjøre det til høsten. Og så er det veldig bra at nå som vi har den formelle kompetansen på plass, kan vi ta inn lærlinger som kan få lære seg dette praktisk fra bunnen av, sier han.

Også Rønning i VKE kan bekrefte at fagutdanningen har vært en suksess etter lanseringen:

– Interessen for faget har vært stor, og til å være et nytt fag har det fått en veldig god start. Utdanningsdirektoratet har gitt tilbakemelding på at de er imponert over hvor fort det har vokst. Når det er sagt er det helt klart plass til flere, og litt av ansvaret for det mener jeg ventilasjonsbransjen må ta. De må ut på skolene og fortelle om alle de gode mulighetene som bransjen kan tilby, forteller han.

Styrken i ulike bakgrunner

Behovet for faglærte er stort. Like fullt hører det med til historien at moderne entreprenørbedrifter også er avhengig av medarbeidere uten formell kompetanse. Både Oscarsen og Skogli stiller seg bak at byggeplassen ikke går rundt uten hjelpearbeiderne.
 
– En typisk serviceavdeling som vår egen er det folk med mange ulike bakgrunner, både formelle og uformelle. Noen er bilmekanikere, andre er elektrikere eller har jobbet med rør «i alle år». Selv mener jeg det er en styrke at vi har så mange ulike bakgrunner i teamene våre. Fagene våre er for store og komplekse til at alle kan være gode i alt, forteller Skogli.
 
Med et smil legger Oscarsen til at det heller ikke alle som er så nysgjerrige og vil så mye at de klarer å ta tre fagbrev innen fylte 52 heller.
 
– Ser vi på teorien er det jo slik at de som er nysgjerrige og har en åpenhet for  endring har en større sannsynlighet for å lære mer og raskere – fordi de  tenderer mot å være uredde og ydmyke, og det gjelder jo både for de som allerede har sittet på skolebenken og de uten utdanning. Uansett er holdninger en helt sentral del av kompetansebegrepet. Jeg har aldri hørt om noen som har valgt videreutdanning, kursing og karriereløft som har angret. Nesten bestandig kommer det medarbeideren, arbeidsgiveren og sluttkunden til gode, avslutter Oscarsen.