Vi lette litt etter formen i begynnelsen, men har nå funnet en effektiv måte å bruke hverandre på. GK har kunnskap og nettverk, og selger inn prosjekt, vi har virkemiddelapparatet, sier seniorrådgiver Frode O. Gjerstad i Enova. Enova er et statsforetak som ble etablert i 2001 for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge.

Seniorrådgiver Frode Olav Gjerstad i Enova og energidirektør Torfinn Lysfjord i GK har utviklet en samarbeidsform som er win-win.

GK har kunder med konkrete prosjekter som skal løses, både innen nybygg og rehabilitering. Enova stiller med finansiering og rådgivning.
Og når Enova-rådgiveren blir med i kundemøtene, gir det resultater, forklarer energidirektør Torfinn Lysfjord i GK.

– Det er én ting at GK anbefaler en løsning. Når så Enova stiller seg bak, får forslaget enn helt annen tyngde, og GK større gjennomslagskraft, sier Lysfjord. Han understreker at det særlig gjelder energispareprosjekter i eksisterende bygninger, der potensialet er enormt.

– Et tilsagn på støtte fra Enova kan være avgjørende, supplerer Gjerstad. – Vi har behov for hverandre i arbeidet for å få lagt om til mer effektiv energibruk her i landet.

Støtter innovasjon
Enova spiller en viktig rolle i norsk næringsliv og er involvert innenfor en rekke områder; fjernvarme, vindkraft, effektivisering av energibruken i industrien og energibruk i næringsbygg. Statsforetaket har videre gitt tilsagn til et stort antall husholdninger som har gjennomført tiltak for å få ned energibruken og erstatte elvarme med rimelige og miljøvennlige alternativer.

– Vi er i tillegg delaktig i utbredelsen av ny teknologi, og deltar også i innovative prosjekter som for eksempel utviklingen av tidevannskraft. Enova er og skal være en pådriver for å skape energieffektive løsninger, sier Frode O. Gjerstad. Som seniorrådgiver i Enova kjenner han GK på to plan: Enova holder til i et bygg der GK har levert den tekniske entreprisen, Miljøbygget KLP i Trondheim, og gjennom prosjekter.

– For å ta KLP-bygget først, så har vi holdt til der i ett år nå. Det er et godt inneklima, og vi har nå fått se hvordan energivennlige løsninger fungerer i praksis.

– Hvordan er energibruket, undrer Lysfjord.

– Imponerende lavt i forhold til at bygget er nytt og alle funksjoner må trimmes! Energibruken er målt til 93 kWh/m2 for 2010 som var det første hele driftsåret. Ytterlig trimming vil redusere forbruket ytterligere, mens flere brukere i bygget kan trekke energibruket litt i motsatt retning, forklarer Gjerstad.

Imponert over Miljøhuset GK
Fra prosjektene der GK har vært i inngripen med Enova, ønsker han spesielt å fremheve det nye kontorbygget som GK har under utvikling. GKs nye hovedkontor skal nemlig bygges som passivhus, en standard som overgår energimerke A.

– Jeg oppfatter dette som en viktig del av GKs strategi og er fornøyd med planene. I Enova er visvært interessert i ringvirkningene slike prosjekt genererer, fastslår seniorrådgiveren. Energidirektør Torfinn Lysfjord forteller at dersom dagens byggeforskrifter ble lagt til grunn, så ville bygget fått energimerke C. Det var ikke ambisiøst nok for GK, som utredet hva som skulle til for å oppnå først B, deretter A. Derfra var ikke veien til passivhusstandard lang. Energimålet er 60 kWh/m2. Dermed blir det nye hovedkontoret et utstillingsvindu, med GKs egne produkter, der de tekniske løsningene er optimalisert for lavt energibruk og minimal
miljøbelastning.

– I den interne prosessen frem mot beslutning om passivhus, var Enova en viktig medspiller, sier Lysfjord.

– GK er en av de virkelig store aktørene i norsk byggeindustri og en innovatør som bidrar til å utvikle markedet. Det er kjempeinteressant for Enova, blant annet fordi det gir en mulighet til å være med å sette ny standard, supplerer Frode O. Gjerstad.

Gavepakke til bransjen
Enova har eksistert i 10 år, men særlig de siste to årene har det skjedd mye, mener seniorrådgiveren.

– Nå kommer markedsaktørene til Enova. Tidligere måtte vi finne kundene. I dag har leietakere og kjøpere forventninger til et byggs energiklasse, og det er langt flere drivere som fremmer omlegging enn før, sier han.
De to ser flere utfordringer knyttet til energiomlegging.

– Det er komplekst og involverer mange fag som ikke alltid spiller så godt sammen, sier Gjerstad, mens Lysfjord peker på et holdningsproblem i bransjen.

– Hver gang det kommer en ny teknisk forskrift, blir det ofte problematisert. Men strengere krav til byggebransjen er jo en gavepakke til bransjen og en mulighet til å ta en posisjon, utdyper Lysfjord, som tror myndighetene vil dra bransjen med stadig strengere krav.

– Jeg tipper at om fem år vil vi ikke oppføre annet enn passivhus, sier direktøren. Seniorrådgiver Gjerstad er enig.

– Signalene fra myndighetene har vært krav om passivhus fra 2020, men det vil antakelig skje om ganske få år, tror han.

Hva de ellers ser når de kikker i krystallkulen?

– Når markedet endrer seg, er den største utfordringen for Enova å finne ut hvilke tilbud vi skal utvikle og tilby. Vi arbeider ut fra tre strategiske retninger: markedsendring, teknologiutvikling og adferdsendring. Når noe blir standard, er det ikke lenger vits å støtte prosjektene finansielt. Da gjelder det å finne gode, effektive virkemidler som stimulerer innovatørene og derfor vil byggområdet fortsatt ha en sentral posisjon i Enova, sier Gjerstad.

– Skal jeg spå om fremtiden, så tror jeg de aktørene som ikke har kunnskapen og gjennomføringsevnen på energieffektiviseringsprosjekter, blir taperne, sier Lysfjord.