Vann kan være distributøren uansett hvilken energikilde som velges, og typiske vannbårne energisystemer er:

• Varmeanlegg, med gulvvarme, radiatorer og/eller varmebatterier i ventilasjonsaggregatene. Oppvarmingen av vannet foregår for eksempel i en kjel, med olje eller pellets, i en varmepumpe eller i et solfangeranlegg. Det varme vannet pumpes rundt til forbruksstedene hvor den avgir riktig varmemengde.

• Kjøleanlegg, hvor kaldt vann produseres i en kjølemaskin og distribueres rundt til forbruksstedene, kjølebatterier i ventilasjonsanlegg og/eller lokale kjøleelementer. Overskuddsvarme fjernes ofte med et vannbåren system, som for eksempel tørrkjøler.

• Gjenvinningsanlegg, hvor varme gjenvinnes fra avtrekksluften og brukes til oppvarming av tilluften.

Egentlig burde faget hete væskebårne energisystemer, for vannet som distribuerer energien er ofte blandinger med vann og forskjellige typer «frostvæsker»; etylen-, propylen- eller andre typer frostbeskyttelse.

Felles for alle typer systemer er at det kun er ved korrekt vannblanding, riktig vannmengde og rett temperatur, at optimal drift oppnås. Avvik vil derimot føre til dårligere virkningsgrad, lavere varme- og kjøleavgivelse – og økt energibruk.

Service og vedlikehold av systemene er derfor svært sentralt. GK har kompetansen som kan sikre optimal drift av anleggene slik at energibruken blir lavest mulig og levetiden lengst mulig.

Myndighetene signaliserer gjennom de nye byggtekniske forskriftene (TEK 10) en dreining mot mer bruk av vannbåren energi. I GK holder vi oss oppdatert på gjeldende bestemmelser og prioriterer kontinuerlig faglig utvikling, blant annet gjennom GK Skolen.