I bergstaden Kongsberg fosser Lågen skummende forbi sentrum. På den andre siden av elva ligger Det Norske Myntverket, som utvikler, produserer og selger sirkulasjonsmynt, minnemynt og medaljer for det nasjonale og internasjonale markedet. Ja, selv medaljen som tildeles Nobels fredsprisvinnere lages her. Den automatiserte myntpregpressen preger 750 mynter i minuttet. Kjører man ett skift i døgnet, kan man følgelig årlig produsere ca. 160 millioner mynter ved myntverket. Mange penger. Men da Myntverket fikk analysert bygningen i forbindelse med energimerking, kunne GK imidlertid påvise at det rant ut penger i overflødig energibruk også. Bokstaven F på attesten var ingen god nyhet for teknisk sjef Torbjørn Hansen. – Vi visste at vi ikke ville få et bra merke, men ble likevel overrasket over resultatet, forteller Hansen, som sier ordningen satte fart i et område de lenge hadde ønsket å ta ordentlig tak i ved Myntverket, uten helt å lykkes. Da loven om energimerkeordningen ble innført i Norge i sommer, tok han derfor kontakt med GK som har vært servicepartner helt siden de installerte ventilasjonen i hovedbygningen for 20 år siden. – Det er en grunn til at vi har holdt oss til GK i alle år. De gjør bra arbeid. Mange gjengangere Loven krever at alle næringsbygg over 1 000 m2 som skal selges eller leies ut har gyldig energiattest. Attesten består både av et energimerke og et oppvarmingsmerke, og viktigst, en liste med tiltak som ved gjennomføring gir energireduksjon og et bedre energimerke. Det er denne lista det nå er tatt tak i. Samtlige ti punkter er ferd med å bli gjennomført, ved hjelp av GK Notodden som også stod for selve merkingen. – Vi så raskt at det var lønnsomt å gjennomføre tiltakene, sier Torbjørn Hansen. Prosjektleder Pål Nagel i GK på Notodden har beregnet forventet energibesparelse ved hvert enkelt tiltak og synliggjort hva besparelsen i kWh utgjør i kroner og øre. – Prisen for å gjennomføre tiltakene er 1, 1 millioner kroner. Den årlige besparelsen blir på noe i overkant at 500 000 kWh, som tilsvarer omtrent 500 000 kroner, sier Nagel. Han presiserer at det ikke er noen usedvanlige funn eller «spektakulære» tiltak det handler om. Tvert imot.

– Myntverket har hatt høye energikostnader, medgir teknisk sjef Torbjørn Hansen ved Det Norske Myntverket. – Bygget er helt gjennomsnittlig og tiltakene må karakteriseres som gjengangere. Men den årlige inn-sparingen er betydelig, understreker prosjektleder Pål Nagel i GK på Notodden. Servicetekniker Geir Seland samler her all automatikk i et panel, med integrert energioppfølgingssystem. I skapet bak er den reimdrevne viften erstattet av en ny, direktedreven vifte.

– Dette er et helt gjennomsnittlig bygg, og med få unntak er tiltakene vi utfører her, gjengangere. Det mest spesielle er kanskje at alle klassikerne er å finne er her, poengterer han.

Lønnsomt prosjekt
Det er en totalteknisk rehabilitering som nå utføres på Myntverket. Administrerende direktør Per Andersen legger ikke skjul på at den økonomiske gevinsten som GK synliggjorde var utslagsgivende for investeringen.

– Vi vet at energiprisene heller vil gå opp, enn ned. Dess dyrere strømmen blir, jo mer vil vi spare i fremtiden. Dette er et av de mest lønnsomme prosjekter jeg har hørt om, fastslår Andersen som minner om at vintrene i Kongsberg er kalde.

– Virksomheten har hatt høye energikostnader. Vi har også vært gjennom en omstilling, så det er velkomment å spare inn der vi kan, sier Andersen. Energimerkeordningen, som foranlediget tiltakene, har derfor fungert etter intensjonen, mener han.

– Ordningen stimulerer til å gjøre noe med energibruken og fungerer som en påminnelse til å ta tak i forhold man ikke umiddelbart tenker på, sier han.
Nettopp dette er et viktig poeng. Torfinn Lysfjord, direktør energi i GK Norge, påpeker at energiattest i seg selv ikke forandrer noe.

– Energiattestene er kun et middel til å forbedre byggene, sier Lysfjord som minner om at GK Norge her skiller seg markant fra andre aktører i markedet.

– Å utføre selve merkingen er ingen heksekunst. Det som skiller oss fra andre aktører, er at vi kan gå inn og forbedre merket / bygget. Så er vi også markedsledere innen energimerking i dag, forklarer han.

Går på bunnlinja
Hovedbygget ved Myntverket er på ca. 3100 kvm og ble bygget i 1960, men fullrenovert i 1990. Bygget består av produksjonslokaler og kontorer. En vesentlig del av produksjonen er automatisert og energikrevende. På driftsrommet i kjelleren er serviceteknikere fra GK i full sving med de energireduserende tiltakene. Midt i rommet troner den innvendige delen av en luft/vann varmepumpe som skal varme opp varmtvannet. I tillegg skal en vann/vann varmepumpe utnytte overskuddsvarmen fra produksjonen til varmtvann, oppvarming og gatevarme. Og det siste utgjør ingen liten post, den stupbratte, asfalterte bakken utenfor produksjonslokalene må nemlig varmes opp for å være kjørbar på vinterføre. Det er ikke få biler som har fått et ublidt møte med en tilstøtende murvegg opp gjennom årene. Å varme opp 450 kvadratmeter asfalt trekker for øvrig mye energi. I fremtiden vil det bli mindre, for med ny automatikk vil driften bli optimalisert. ensorer som reagerer å temperatur og fuktighet ørger for at anlegget automatisk går edusert når det ikke er behov.

– Det gir en besparelse på 50 000 kroner i året, utdyper Nagel. Andre tiltak som gir spesielt høy besparelse er vann/vann varmepumpa som alene reduserer energikostnaden med over 100 000 kroner i året. Også behovsstyring av ventilasjonen gir bra uttelling: sonespjeld som stenger av områder når det ikke er behov for ventilasjon av disse, er en investering på rundt 120 000 kroner, men gir til gjengjeld en årlig besparelse på over 80 000 kroner.

– Den store gevinsten for tiltakene vil finne sted om et par år. Da ligger besparelsen rett på bunnlinja til Myntverket, konstaterer Pål Nagel.

Energi oppfølging
På driftsrommet er nå all automatikk samlet i ett panel, med integrert energioppfølgingssystem som gjør det mulig å lese, varsle, avdekke og identifisere endringer i energibruken. I fremtiden er planen oppkobling mot SD-anlegg, slik at anleggene følges via nett, fra hvor som helst.

Av mindre kompliserte tiltak er også de reimdrevne viftene erstattet av nye, direktedrevne vifter. Et enkelt og samtidig veldig vanlig tiltak, noe vi gjør nesten daglig i GK, forteller teamet fra GK.

– Vi er ikke ute og lager disse jobbene. De ligger der. Alle kan komme å si at viftene bør byttes. I GK regner vi på det, og sier «bytt vifter, så sparer du 20 000 kroner i året,» sier energidirektør Torfinn Lysfjord. Han påpeker at det er lurest å ta tak i det som er enkelt. Som på driftsrommet på Myntverket, der de nå også isolerer komponenter.

– Det er lett å glemme flenser og ventiler, men energitapet er betydelig. Det er økonomien som er interessant. Vi regner på det og får gjort disse enkle tingene, understreker han.

Myntverkets tekniske sjef er fornøyd med at energibruken reduseres.
– I dag er såkalt «lean production» målet for de fleste produksjonsbedrifter. Det innebærer at man fjerner alt man kaster bort tid eller penger på, og forsøker å produsere mest mulig effektivt. Det kan fort bli at man reduserer på folk, her reduserer vi 500.000 kWh i energibruk, fastslår han. Myntverket har igjen søkt Enova om støtte, men etter to avslag på tidligere prosjekter er ikke Teknisk sjef for optimistisk. Til nå har ENØKprosjektene ved Myntverket blitt karakterisert som «for gode» til å utløse støtte.

Teknisk sjef Torbjørn Hansen påpeker at det uansett er naturlig å se på muligheter til energireduksjon all den tid man ser på smarte metoder for produksjon.
– Det Norske Myntverket er en moderne produksjonsbedrift. Hver krone teller på bunnlinja. Her lager vi penger, vi kaster dem ikke ut av vinduet.