None
Energimerkeordningen i dagens form fungerer ikke, mener gjesteblogger og masterstudent Martin Gjertsen.

Ordningen fungerer ikke

Skrevet 03. august 2017 av Martin Gjertsen
Masterstudent i energibruk og energiplanlegging ved NTNU, Martin Gjertsen, gjester GKs fagblogg. Han har gått energimerkeordningen i sømmene, og er ikke imponert over det han fant.
Martin Gjertsen

Masterstudent i i energibruk og energiplanlegging ved NTNU.

I vår skrev jeg sammen med Mathias Brekke Mikkelsen bacheloroppgave i faget Fornybar energi ved NTNU i Trondheim. Vår problemstilling ble utformet av våre veiledere Dag Rune Stensaas og Knut Ivar Klefsås i GK, og omhandler energimerkeordningen for yrkesbygg, med hovedfokus på tiltakene som blir foreslått i forbindelse med en merkejobb. 

Et av formålene med energiattesten er at den skal "… skape større interesse for konkrete energieffektiviseringstiltak". I oppgaven stilte vi spørsmål ved attestens pålitelighet og i hvilken grad den stimulerer til gjennomføring av ENØK-tiltak. 

– Energiattest betyr lite 

Gjennom en intervjuundersøkelse av en rekke byggeiere og driftere, kunne vi konkludere at det svært sjelden gjennomføres ENØK-tiltak med bakgrunn i energiattesten. De fleste byggeierne ønsker en attest fordi det er pålagt, og har ikke til formål å få kartlagt energisparetiltak. Da sier det seg selv at tilbydere er nødt til å prise seg lavt for å få merkejobben. 

Som en tilbyder fortalte oss; "Det tar lang tid å sette opp bygget i simuleringsprogrammet, og tiltakslisten prioriteres ned for å få jobben". Man har altså ikke tilstrekkelig med tid til å gjøre en grundig nok jobb med tiltakslistene. Tiltakslistene kan gi en indikasjon på hvilke tiltak som kan gjennomføres, men gir ikke et godt nok grunnlag for en beslutning. 

Et fellestrekk med tiltakslistene som ble kvalitetssikret i bacheloroppgaven, var at tiltakene hadde høye investeringskostnader. En kommunalt ansatt driftsansvarlig kunne fortelle at kommunen ofte bevilget et vilkårlig beløp til energitiltak, som sjelden var tilstrekkelig for å dekke den totale investeringen. I en av kommunens barnehager var det eksempelvis planlagt å bytte til LED-lys, men investeringskostnaden ble vurdert for høy og valget falt dermed på konvensjonelle lysarmaturer, som ikke har den samme energibesparelsen.  

– Tenk enklere og billigere 

Mangel på kunnskap og kapital medførte i dette tilfellet at ENØK-tiltaket ikke fikk den tiltenkte besparelsen. Selv om tiltaket på lengre sikt vil være lønnsomt, har byggeier og de som sitter på pengesekken ofte et kortere tidsperspektiv enn det vi som driver med ENØK har. Et svært lønnsomt tiltak som tjener seg inn på 6 år kan være uakseptabelt for byggeier, på grunn av høye investeringskostnader eller for lang tidshorisont. Vår konklusjon er at man burde foreslå flere enkle og billige tiltak i energiattester. 

De mest lønnsomme tiltakene, er tross alt de som gjennomføres!



Kategori: Fagblogg
Custom sub menus