None
GK Inneklima har levert adiabatisk kjøling til datasenteret Digiplex på Fetsund.

Adiabatisk kjøling - ingen grunn til skepsis

Skrevet 05. september 2016 av Redaksjonen
Men om denne teknologien er så fantastisk, hvorfor benyttes den ikke mer?
Redaksjonen

- Jeg vil anbefale denne teknologien til absolutt alt som heter komfortventilasjon. Grunnen til at mange er tilbakeholdne med å benytte adiabatisk kjøling er at det krever tilføring av fukt i anlegget og det anses som skadelig når man ikke har NoneVed kontoret til GK Bergen er Gert Nielsen ansatt som kuldeekspert. Gert vil være en nyttig ressurs for hele konsernet. tilstrekkelige kunnskaper om hvordan dette egentlig foregår. Metoden har sine store fordeler når det gjelder energibesparelse, forteller Gert Nielsen, kuldeekspert i GK Inneklima.

- Tenk deg at du fordamper én liter vann i sekundet, da får du en kjøleytelse på 2500 kW, altså en kjøling som tilsvarer omkring 3000 kjøleskap. Å kjøle på denne måten er utrolig effektivt og økonomisk. Vi benytter vann direkte på avtrekket og veksler mot inngående og får kjølt den ned omkring fem til seks grader, forklarer Nielsen.

På kontinentet er det flere land som ikke tillater teknologien ettersom vann er en større knapphetsressurs enn elektrisitet.

Ugjennomtrengelig

NoneAdiabatisk forkjøling er en effektiv måte å redusere behovet for mekanisk kjøling, i stedet for å flytte kjølebehovet fra maskinkjøling til noe som minner om frikjøling. Adiabatisk kjøling betyr at man oppnår en temperatursenking ved samme energiinnhold i luften. Dette gjøres ved å tilføre luften fuktighet. Selve begrepet ’adiabatisk’ betyr ’ugjennomtrengelig’, og beskriver en prosess som skjer uten noen form for utveksling av varme eller masse med omgivelsene. Begrepet benyttes særlig om termodynamiske tilstandsendringer i gasser. En adiabatisk
utvidelse av gasser, som for eksempel luft, fører til kjøling, mens en kompresjon vil føre til oppvarming av luften.

Dette fenomenet har en vesentlig betydning innen meteorologien. Oppadgående luft utvider seg ettersom trykket blir lavere. Resultatet blir en avkjøling av luften på cirka 1 grad ved 100 meter stigning, forutsatt at luften ikke kondenserer og danner skyer. På den annen side, vil synkende luft få en temperaturstigning på omkring 1 grad for hver 100 meter. Den adiabatiske prosessen spiller altså en viktig rolle i atmosfæren, og adiabatisk nedkjøling er den viktigste årsaken til skydannelse og nedbør.

Ved adiabatisk kjøling i ventilasjonsanlegg skjer det samme, bare motsatt: Ved å tilføre vanndamp til avtrekksluften, senkes temperaturen. Avtrekksluften blir da kaldere enn den friske luften, og ved å bruke varmegjenvinnere vil friskluften bli avkjølt.

Skepsis

- Dessverre har frykten for å benytte vann i ventilasjonsanlegg forhindret anvendelse av adiabatiske kjølemetoder. Man tenker seg at fritt vann i anlegget, og kanskje til og med i filtrene i systemet, vil føre til soppdannelse. Dette unngås ved at anleggene styres riktig, hevder Nielsen.

- Dette fungerer utmerket her på Høyskolen i Bergen, der kjøler de så lenge de behøver og når temperaturen ute endrer seg slik at anlegget kan kobles ut, stanser vi vanntilførselen og lar luften fortsette en times tid, slik at det hele tørkes skikkelig opp og forhindrer groing i anlegget – og det hele er klart til neste dag. Og vi baserer oss selvfølgelig på automatiske systemer for å håndtere denne driften.

Penger å spare

– Det er mye å spare både på installasjon og drift av anleggene, dette er framtidens løsning, hevder han bestemt, - og vi ser at det stadig dukker opp nye prosjekter. Det sier seg selv at anvendelse av en slik teknologi, som er nesten fri for miljøskadelige effekter, vil slå svært positivt ut på ulike sertifiseringsordninger for bygg, som for eksempel Breeam. Riktignok krever teknologien en god del vann, men foreløpig ser ikke det ut til å være noen knapphetsressurs her i landet.

Custom sub menus