None

Kloakk og frisk havluft

Skrevet 15. november 2016 av Redaksjonen
Kristiansund ligger i fordelt på fire øyer, noe som gjør det utfordrende å utvikle infrastruktur. En sak er veisystemer og nødvendige broer, men utbygging av effektive systemer for kloakkhåndtering er heller ingen enkel sak.
Redaksjonen

Tidligere har dette mindre delikate problemet blitt ivaretatt av en rekke mindre renseanlegg og pumpestasjoner. Nå har imidlertid kommunen tatt sats for å samle alle byens avløp i et stort og effektivt renseanlegg i et nybygg på Kirkelandet, byens mest sentrale øy.

Med kommunens omkring 25.000 innbyggere og et berettiget håp om fortsatt befolkningsøkning i årene som kommer, er det tatt høyde for en tilsvarende økning i rensekapasiteten i det nye anlegget.

Bynær kloakk

Det nye renseanlegget har eksistert på tegnebrettet i flere år og i fjor ble byggingen endelig igangsatt. I kommunens planlegging er det lagt vesentlig vekt på at kloakkbehandlingen skal skje uten luktplager inne i selve anlegget og uten sjenerende lukt for omgivelsene og ødelegge den friske havluften som byen er velsignet med.

– Da vi fikk entreprisen på luftrensingen i et kloakkanlegg, forsto vi snart at det var en utfordring litt utenom det vanlige for oss, forteller Anne Sofie Holand, leder for GKs avdelingskontor i Kristiansund.

– Vi er ikke ukjent med avgasser og odører fra tidligere, men det har stort sett dreid seg om matlukt og liknende. Her snakker vi om luktvarianter fra den andre enden av fordøyelsesprosessen. Vi har erfaring med rensing av luft i ventilasjonssystemer ved bruk av så vel UV-bestråling som kullfilter, men vanligvis har vi operert med mer beskjedne dimensjoner på luftrensetiltakene. Selv ved et prosjekt vi hadde som gikk på luktfjerning fra renseanlegg for mudavfall/borekaks var det ikke slike dimensjoner.

(Saken fortsetter under bildet)

NoneAvdelingsleder for GK Kristiansund, Anne Sofie Holand og prosjektleder Pål Presno har hatt opptil 8 montører i sving på anlegget siden årsskiftet.

Nye utfordringer

– Arbeidet med å installere renseutstyr for luften i et så stort anlegg for kloakkhåndtering, er noe som krydrer hverdagen kan vi si, humrer Holand.

– Det er jo litt på siden av våre tradisjonelle ventilasjonsoppdrag. I et kloakkrenseanlegg er de vanligste gassene som dannes hydrogensulfid, metan, ammoniakk og karbondioksid. Innemiljøet i et slikt anlegg er korrosivt, noe som stiller krav til materialvalg. Kanaler på opptil en meter i diameter måtte i visse deler av anlegget leveres i PP (polypropylen). Å sveise kanaler i plast i slike dimensjoner er ikke noe man gjør hver dag, men våre dyktige montører har lært seg kunsten til fulle. Så vi har faktisk fått supplert vår kompetanse gjennom dette prosjektet.

NoneMontørene Erling Myrnes (t.v.) og Gøran Naalsund får på plass de siste kanalene, få dager før anlegget ble kjørt i gang. Korrosjonsfaren gjorde også at det ble valgt avtrekksvifter i plast. Likeledes ble en batterigjenvinner i plast valgt for å gjenvinne varme fra avtrekksluften. Rensemetodikk. Pål Presno har vært GKs prosjektleder i arbeidet med å installere luftrensingsutstyr i Kristiansunds nye kloakkbehandlingsanlegg på Kirkelandet, og han kan fortelle:

– Det er ikke hver dag vi monterer anlegg for så utfordrende miljø. Anlegget skal både ta vare på innemiljøet og miljøet utenfor bygget. Det monteres et tradisjonelt tilluftaggregat som sørger for filtrert og forvarmet luft inn i bygget. Avtrekket skjer via kanaler i plast fra mange punkter rundt i bygget. Avtrekket føres først gjennom forfilter, så via UV-filter, avtrekksvifter, aktivt kullfilter og varmegjenvinner før det evakueres ut i det fri.

UV-filter og aktivt kull

– Den første virkelige rensestasjonen for gassene fra kloakken, består av et UV-filter som gassene må passere, forteller Presno.

UV belysning har den egenskap at det dannes frie radikaler og ioner når gassmolekyler passerer. De svært reaktive radikalene setter i gang kjedereaksjoner som bryter ned organiske forbindelser.

Prosessen er den samme som skjer når naturlig sollys bryter ned stoffer i naturen. Med riktig design kan prosessen redusere forurensning på enkel måte, med lite energi og helt uten bruk av kjemikalier. Den videre veien for den UV-filtrerte luften, er at den pumpes inn i kullfilteret, nærmere bestemt en beholder med 4 tonn aktivt kull i pelletsform.

Forurensinger absorberes av det porøse kullet. Type kull er tilpasset de forurensninger som skal håndteres og mengde kull er tilpasset det luftvolum som skal behandles. Her fjernes de aller siste restene av kloakklukt.

NoneMontør Tor Erik Wærnes sjekker beholderen innen den fylles med 4 tonn aktivt kull.

Meld deg på nyhetsbrev

* indicates required
Custom sub menus